Kiirfliir v2

Live and direct

2011-10-28T14:14:00.000+02:00

I dag har vi hatt Halloweentema på jæbben, og det er selvfølgelig en gyllen anledning til å bruke flyveekorndrakten i full offentlighet. Den er ikke lenger begrenset til sofakos og hjemmebruk, og det er jo en deilig utvikling for alle dyredrakt-entusiaster der ute. Fra nå av skal jeg jobbe for å få innført casual flyveekorn og utklednings-friday hver uke, resten av livet, uansett hvor jeg jobber.

Dette er, som den obeservante leser vil legge merke til, meg i flyveekorndrakt som er veldig, veldig trøtt. Det som derimot er umulig for dere å vite er at klokken er 9, jeg sitter på Radio Prime-kontoret, og har nettopp gått gjennom byen i beste flyveekorn-stil.

Dagens utfordring: Hette og hørlurar. Hvordan løser jeg det? Det er ikke så greit å høre gjennom fleece.

This is what i did! Løsningsorientert og ikke så rent lite fornøyd. Det er fordi:

1. Det var andre som slet mer med kombinasjonen av kostyme og hodetelefoner enn meg.

2. Jeg delte studio med disse upåklagelig antrukkede herrene:

Dette er Trond, og som dere alle kan se er han en arabisk hop hop-konge. Trond er iført løshår, hatt og hoodie for anledningen, og har f-f-f-filmfokus. Upåklagelig foto av: Kdistian Bdjønabdy.

Dette er Kdistian, aka Darth Spøkelseskladden, iført egenmodifisert søplesekk. Det ligger mye sikting, prøving, feiling og godt håndarbeid bak denne drakten. Til venstre: lettere åndssvakt ekorn. I midten: appelsinjuice. Ikke fult så upåklagelig foto: Trånn.

Siste nytt fra østfronten

2011-10-18T21:45:00.000+02:00

Dette er meg som ligger i senga mi og lever det gode slaraffenliv, mine damer og herrer. Jeg har nemlig jobbet megahardt med radioreklame i dag, så derfor har jeg innvilget meg selv Mad Man-ekstravagansa ut i de sene nattetimer. Den observante leser vil legge merke til at neglene mine er av gull. Det er fordi jeg har smeltet om alle smykkene mine og støpt dem om til negler. Neida. Joda. (Nei.) Jeg fant en pakke negl-klistremerker da jeg skulle ut og investere i en flytende eyeliner her forleden. "Åhåhåhåhå" tenkte jeg, "neglelakk for den late!". Så feil kan man ta. Og med "man", så mener jeg "meg". Det ble klippet og klistret og løsnet og bannet og klippet og klistret. Men jeg ble fornøyd til slutt. Man må lide for skjønnheten, og så videre.

Den oppmerksomme leser vil også legge merke til at jeg har en hodepute full av paljetter! Det stemmer ikke. Det er bare photobooth som har fotofiklet.

Neglene ble påført i går, så når jeg kom halsende inn på radioen i dag ropte jeg: "HEI ALLE SAMMEN SE PÅ NEGLENE MINE!". Og alle bare "åiåiåiåi, kjempefine negler! Er det ekte gull?". Og jeg bare: "JA!".

Peace out! Hang loose bro'!

PS. I morgen er det kvinnespesial i lønsj-sendinga. Så hvis du er på hypp på å høre meg snakke om neglene mine live on air, så er det bare å tune in på Radio Prime Halden mellom 10 og 14 en gang.

PPS. På torsdag og fredag er jeg lønsj-vert-vikar, så hvis du vil høre meg snakke om neglene min fire timer i strekk, to dager på rad, anbefaler jeg deg å tune inn på nevnte kanal til samme tidspunkt.

Tips: Hypp på å høre på stemmen min? Hør på Radio Prime.

2011-09-20T21:12:00.002+02:00

Jeg har fått meg en slags jobb. Den går ut på at jeg skal snakke på radio. Det er helt ultra omega. Jeg er kanskje ikke det beste som har skjedd norsk radio generelt, og haldensk lokalradio spesielt, men jeg har det i hvertfall jækla morsomt sjæl. Jeg har drevet med det i to dager, og jeg måtte gå rett på direktesending første dagen. Heldigvis gjør jeg det ikke alene. Det finnes folk i studioet som har mer peil enn meg. Jeg skal jobbe i morgen også, så hvis du er hypp på å høre på den deilige, deilige radio-stemmen min (som jeg vet dere har lengtet etter, alle som en) og finne ut hvordan jeg klarer meg på dag tre, kan du tune inn på:

Radio Prime Halden, FM 107,5 og 98,7 mellom klokken 10 og 14. Det var FM 107,5 og 98,7 mellom ti null null og fjorten hundre.

Får du det ikke inn? Fortvil ikke. Vi finnes på nett. Klikk her:
Dette er en link til Radio Primes nettradio

eller søk på Radio Prime Halden på dobbelt-v dobbelt-v dobbelt-v, google, punktum, com. Eller no. Både com og no går.

PREKS!

En knallfin gave jeg har fått

2011-09-16T19:31:00.001+02:00

Kritikere kan finne på å si at denne bloggen har blitt mer og mer orientert rundt ting generelt, og innrednings- og husholdningsartikler spesielt. Det driter selvfølgelig vi her på Kiirfliir i. Jeg har jo fått gave! De beste gryteklutene jeg noen sinne har sett! Det er to hundehoder i oransj silikon. Perfekte til både matlaging og dukketeater. Tusen takk mamma!

Siden vi har fått så fine dyrehodegrytekluter har vi hatt temadag i dag. Og temaet er, ikke overraskende: dyr. Dyr og ironiske stålamper. Dagens outfit: Flygeekorn-drakt fra neo tokyo, katt fra nesodden og ironisk stålampe som jeg har arvet etter bestemoren min.

En god investering

2011-09-12T15:50:00.002+02:00

I anledning oppussing av kåk måtte jeg og min aller kjæreste samboer gå på bruktbutikker og prøve å finne ting vi kunne fylle den med. Og SE hva jeg fant, min damer og herrer; en lysende Fatima! 50 blankpolerte kroner for en ironisk Fatima med lys i de deiligste farger. Det er fankern meg billig. Den er helt der oppe på topp 3 kjøp. Den er rett og slett i klasse med ekorn-one piecen og hestehodet.

Den har rosa, gule og hvite lys, og en liten skuff man kan legge ofringer i under. Til og med Juno er begeistret! Nå står den der, nederst på bokhylla jeg har oljet med mine egne, klamme hender, og lyser for seg selv og oss som er til glede.

Fån, smoothie ås. Gøtt ås.

2011-09-07T21:03:00.001+02:00

I dag har jeg spist smootie med skje. Mektig godt.

PS. Jeg pusser opp bloggen. Den kommer til å se åns ut lenge, fordi jeg er treig. Lev med det.

Ladies!

2011-09-04T18:54:00.006+02:00

Ladies and gents! Det er herved offisielt! Jeg bor i Halden igjen!

Reisetips från coachen

2011-08-30T21:09:00.018+02:00

Mina damar och herrar, ta godt i mot vår nye gjesteblogger her på Kiirfliirv2: Ping Van der Vin!
Som tittelen lover skal Van der Vin gi dere alle de beste reisetipsene, og er vår nyansatte reise- og opplevelsescoach. Som eier av flyseskapet Ping Wing Airlines og turopperatøren Ping Vin Travels er Ping mildt sagt rett mann for jobben. Vi i Kiirfliir-redaksjonen er storfornøyd med å ha fått til et sammarbeid med reise-guruen som kommer til å sende folk på ferie til verdensrommet før Branson rekker å si Virgin Atlantic.

Velkommen. Jeg er Ping Van der Vin, men dere kan kalle meg sir Vin. På en fuktig kveld i en bar på Kreta for femogtyve år siden, mens Kreta fortsatt var et spennende reisemål, pratet jeg og en kompis om hvor jævla kjedelig det var å fly, og at vi kunne gjort det bedre. Siden kompisen min bare er en pratmaker av en spradebass reiste han hjem og lot det bli med praten. Jeg reiste forsåvidt også hjem, men i stedet for å sitte på barer og prate om ting startet jeg Ping Vin Travels. Det ble raskt ble en suksess, og jeg utivdet med med mitt eget flyselskap, Ping Wing Airlines, slik at jeg kan tilby en komplett reiseopplevelse til destinasjoner over hele verden.

Siden jeg driver mitt eget reiseselskap har jeg selvfølgelig reist mye, og her er mine beste tips til en behagelig ferie:

Dra et sted det er varmt. Varmt er bedre en kaldt. Og hvis du går på stranda: bruk solfaktor for helvette! Ellers blir du seende ut som en kritthvit brite som sier "Jeg trenger ikke solfaktor selv om jeg er kritthvit, for jeg skal bli rekordbrun!", og så blir du lilla.

Ta med deg en bok. Du blir ikke dummere av å lese, og nå har du ingen unnskyldninger. Du har ikke noe bedre å gjøre på stranda, din gjøk.

Bad. Når det er varmt blir du litt het i toppen. Kjøl ned den hete toppen din. Det er bare idioter som får solstikk.

Gå deg en tur og se på ting. Det er veldig lurt å se på ting på ferie. Da kan du se ting som du ikke kan se hjemme. (Og bruk solfaktor da også, for helvette!)

Lei en scooter. Det er en billig og bra måte å se steder på. Men bruk hjelm. Ikke vær en tosk og kjør uten.

Bruk solbriller. ELLERS KAN DU BLI BLIND!!!!

Skriv kort hjem. Det er lov å tenke på flere enn deg selv. Folk blir ofte glade når de får kort.

Hvis du ikke vil ha sand over alt kan du ligge på solsenger ved bassenget på hotellet. Men BRUK SOLFAKTOR FOR HELVETTE!

Du må huske å kjøle deg ned når du er ved bassenget også. Dypp det kokende hodet ditt i poolen.

Kjøp deg en is. Det er digg.

God tur.

En pause fra løsemiddelet

2011-08-08T22:37:00.006+02:00

Når man pusser opp en leilighet som ikke er pusset opp siden slutten av 80-tallet blir man bittelitt gal, litt malings-sint og ganske mye løsemiddelskadd. Derfor må man ta pauser. Jeg valgte å bruke min på en tur til det landet jeg liker å kalle Sverige, vår aller kjæreste nabo, og vår aller fremste leverandør av billig bacon.

Siden jeg ikke er så glad i bacon var jeg ikke helt sikker på hva for noe fint jeg skulle kjøpe meg, men når jeg gikk inn i en nips-forhandler kom jeg på at jeg er glad i is, og at det sikkert er bra å lage sin egen. Siden budsjettet er noe begrenset, og siden nips-forhandlere sjelden selger ordentlige ismaskiner kjøpte jeg meg denne:

Kjempefornøyd med kjøpet. Fine farger, 20 spenn, og i aller høyeste grad økonomisk forsvarlig.

I all min visdom tenkte jeg at is-te er jo godt, så te-is er sikkert også digg. Oppskriften er som følger:

- Kok opp vann i vannkokeren til foreldrene dine. Hvis du ikke er hjemme og kan bruke foreldrene dine sine greier kan du bruke en kjele. Ikke bruk bøtte.

- Hell det i en kanne, og hiv oppi ønsket antall te-poser. Ikke putt te-posene rett i vankokeren. Jeg brukte nype-te som min blivende samboer hadde kjøpt fordi han plutselig ble kred-gutten og skulle drikke te av store kopper under et teppe og gå med skjerf hele tiden. Men det kan du selvfølgelig bestemme selv. Du er ikke nødt til å forandre personlighet eller vaner for å lage is. Ta det du har lyst på.

- Hell det over i formen, og sett det i frysen. Ikke søl ned hele rommet til broren din på veien bort til fryseren. Det gjorde jeg, og det er ikke noe jeg har lyst til å anbefale videre.

- Vent til det er frossent. Patience, young one!

Og tada! Unektelig et godt resultat. Rød og fin, med rosa og fint håndtak. Spent og glad før jomfru-smakstesten.

Men isen leverte ikke. Desverre. Det er med skuffelse å melde ikke spesielt godt. Jeg brukte ikke sukker fordi jeg skulle være sunn og svale meg på ren te i det deilige, norske regnet. Derfor endte jeg opp med en is som smakker frossent vann og bittelitt te. Dessuten renner saften ut gjennom den lille tutten på siden og ned på genseren, så nå er det nype-te over alt.

Alt i alt: skuffa. Terningkast tre. Neste gang prøver jeg å lage det på noe annet.

Så jævla bra

2011-07-20T14:53:00.002+02:00

Dette gjør så vondt at det er godt. Uten videre seremoni:
Ladies and gentlemen, Christer Sjøgren performing Bad Romance!!!

Den Store Pakkedagen

2011-06-27T10:24:00.007+02:00

Hei på dere alle venner og fiender, lesere og analfabete der ute på verdensveven. I dag måtte jeg stå opp klokken 9 fordi de skal bytte dører i kåken. Derfor er jeg trøtt i trynet og tvinger i meg en multeyoghurt.

Mens jeg spiser den tenker jeg på at:
1. Jeg burde klippe luggen og farge håret.
2. Jeg ikke stoler på frisører lenger, og skal man ha noe gjort får man gjøra det sjæl.
3. Jeg skulle ønske jeg var opplagt, i godt humør og spiste en god frokost, slik jeg har gjort en gang tidligere i mitt liv:

4. At jeg hater lånekassen. ("Æ beklage, det var en feil på sia vår så du har desverre ikke fått innvilga søknad om fastrente. Det e en åpning igjen i august.") ("Ja, men i faens, det var jo en feil på sida. Det er ikke min feil".) ("Æ beklage. Løkke tell med livet og gjelda.")

Og sist, men ikke minst; 5. Jeg må pakke. Jeg flytter igjen. Jeg har bodd fire steder på fire år, og nå ryker jeg på mitt femte. GØY, GØY OG MORO!

Jeg putter tingene mine i poser.

Neeeeeeeida! Jeg legger ikke globusen i pose. Jeg har esker også:

Og mens jeg står her og photoboother meg selv som putter ting i poser og esker, bytter håndtverkerene ytterdøren. Samtalen mellom meg og håndtverkeren var slik:
- "Husk matpakke"
- Åh, jeg får kanskje ta ned de lappene.
- "Ringeklokken funker ikke, du må ringe på!:D"
- Ehehe
- Skal du ha dem på den nye døra?
- Ja, jeg må jo det.

Og så gikk jeg og puttet flere ting i esker. Jeg vurderte å photoboothe dør-mennene mens da sang "Jai kællår på dai", men jeg turte ikke.

BunadsGuden - Din foretrukne foredragsholder, fasit og guide til den perfekte bunadsskjorte

2011-05-16T22:17:00.007+02:00

I dag, dagen før dagen, har jeg strøket min egen bunadsskjorte for aller første gang. Dette betyr to ting:
1. Jeg er voksen på ordentlig.
2. Jeg er bunadsguden og pisser på alle som tyter og maser, hvert eneste år, om hvor vanskelig det er å stryke bunadsskjorte.

(Nei, det er ikke skrukker, den får bare litt fall når den henger)

For det er nemlig ikke noe vanskelig å stryke bunadsskjorte. Det er bare løgn og fanteri, og et påskudd for frokost-tv og kvinnemagasiner til å lage fyll-saker før 17.mai. Før jeg begynte å stryke bunadsskjorter selv hadde jeg både hørt om og lest på internett at det er mange som synes det er drita vanskelig. Derfor spanderer jeg på dere en liten guide til den perfekte bunadsskjorta, bare for å være grei:

10 trinn til en perfekt bunadsskjorte

1. Build confindence - Bruk god tid på å bygge opp selvbildet. Gå noen runder rundt i rommet og si "Herregud, hvor vanskelig kan det være å stryke en skjorte?"

2. Finn fram strykejernet

3. Hell på vann hvis du har dampjern

4. Sprut på litt vann på skjorta

5. Stryk armene.

6. Selvbekreftelse. Når du oppdager hvor lett det er å stryke armene, selv med runde armer på bunaden, kan du rope "HAHAHAH! HERREGUD! JEG ER JO BUNADSGUDEN!! JEG PESSER PÅ ALLE SAMMEN!!"

7. Stryk til det ikke er noen skrukker igjen. Det er nemlig det som er hemmeligheten til en perfekt bunadsskjorte. Det er ikke alle som vet det, men du må holde på helt til du er ferdig.

8. Stryk resten av skjorta

9. Prioriter. Det er ikke så jæskli viktig at det er helt perfekt helt nederst i kanten som du uansett skal stappe ned i stakken.

10. Seiersrunde. Ta en parade-runde i kåken, mens du hyller deg selv og dine overmenneskelige evner. Tving kjæresten din til å innrømme at du har en gudegitt gave. (BIG SHOUTOUT TO SIMEN!)

Hvis du vil leie meg inn som kursleder eller ansette meg på din lokale husflid er det bare å ta kontakt på gud@bunad.no

Jeg så Lance Armstrong på vei til jobb!!!

2011-05-16T22:02:00.007+02:00

I to måneder nå har jeg reist til Fredrikstad. Ikke fordi jeg er så veldig glad i å reise til Fredrikstad, men for å utføre praksisen min i NRK. Noe av det beste med å ha praksis i Fredrikstad er at det er så mange som sykler. Noe av det søteste jeg vet om er menn som kjører Tour de France til jobben i sykkelshorts, signalgul jakke, sko med tagger og sånn greie på pedalene til å ha foten i. De er så ivrige og fine i alt utstyret sitt når de tror de kjører kjempefort, men i virkeligheten tråkker sakte av gårde. Jeg er for at man skal få lov å kle seg ut når man vil, hvor man vil, hvis man har lyst til det.

Grunnen til at de får lov til å kle seg ut før de går på jobb er at konene ikke orker å krangle klokken syv om morgenen.

- Anneeeeeee!? Kan jeg få ha på meg supermanndrakta på jobben i dag?
- Nei
- Hvoooorfooooor iiiiikkeeeeee!?
- Fordi du må ha på deg vanlige klær når du jobber.
- Men jeg vil ikke!!!!!
- Neivel. Men ingen kommer til å ta deg seriøst.
- Åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå.
- Sjefen din har sagt at du ikke får lov.
- Kan jeg få ha på ekorndrakta da?
- NEI!
- Åååååååååååååååååååååååååååååååååååååååååå.
- Seriøst Leif, slutt å sutre.
- Hva med sjørøver da? Kan jeg være sjørøver?
- NEI! Kutt ut!!
- Muuuuuuuuuuuuuuuuuuuuu.
- Send smøret.
- Åååå.
- …......
- Kan jeg få være Lance Armstrong da?
- Leeeeeeeeeeeif!
- Bare på vei til jobb? Og så tar jeg med meg klær i sekken? Pliiiiiiiiis?
- Javel da. Greit.
- YEEEEEEES!! LOVER Å SKIFTE!! (Jugekors! Hahahahaha)

Det fineste med å kjøre tog

2011-05-16T21:47:00.000+02:00

“Jaaa, mine damer og herrer. Hvis dere ser til høyre kommer dere straks til å få se skogens konge! Det er en elg på jordet.”

Jeg måtte smile hele veien hjem.

Money well spent - dagens outfit

2011-03-28T17:19:00.004+02:00

Hei bloggen!
I dag har jeg vært på shopping!

Jeg kjøpte denne fine buksedressen. Hva synes dere?

Det er en flygeekorndrakt. Jeg skal bruke den som one-piece. Det er mye lurere med flygeekorndrakt, for den kan jeg bruke på halloweenparty og ekorn-temafest også. Det kunne jeg aldri gjort med en one-piece. Hvis ikke det var one-piece-tema da.

Den har en kjempefin hale bak. Også har den veldig lavt skritt, så da ser jeg veldig tøff og sæggete ut. Jeg har alltid drømt om å gå med heng.

Det finnes ingenting å negativt med den i det hele tatt. Den er fin, den er praktisk, den er digg å ha på og jeg har bidratt til et veldedig formål. En del av pengene jeg brukte på den gikk nemlig til Japan.

Også er det en unisex-modell, så den er et velkomment tilskudd i Simens garderobe også.

For et kjøp! Dette kan ikke engang du være uenig i mamma!

ER DU IKKE BLOND OG SØT BLIR DET IKKE PENGER I KASSA!

2011-03-28T16:37:00.000+02:00

Words well spoken. Jeg stikker og bleker håret med en gang.

Man skal lide finansielt for skjønnheten

2011-03-22T20:49:00.012+01:00

Jeg må slutte å takke ja til hjelp i butikker som selger skjønnhetsfremmende midler. Når jeg gikk inn i min lokale forhandler her forleden ble jeg tilnærmet av en ung dame som hadde malt seg veldig mye i fjeset før hun gikk på jobb:

- Hei, trenger du hjelp eller?
- Øøøøøøh. Jaaaaaaaaaeeenejaaaa

(Dette er meg som aner hvor det bærer, og anger umiddelbart på at jeg svarte et slags ja)

- Hva er det du er på utkikk etter da?
- Jeg trenger en ny mascara
- Vi har nettopp fått inn en kjempekul en! Den er fra Lancome. Og er BLÅ! Med glitter!! Kjempestilig!

(Ånei)

- Jeg tenkte kanskje på en svart en jeg...
- Ja, men du ser jo ikke ut som du er redd for litt farge du!!
- Neeei vel. Åkei. Nei, jeg er jo forsåvidt ikke det.
- Jeg bruker denne selv altså. KJEMPEFORNØYD! Den blir driiiiitfin.
- Å. Javel. Blir det mye farge da?
- Neeeeeida! Det blir svart med litt blått skinn liksom. Også sånne kule glittereffekter.
- Javel. Jaha.

(Dette er meg som er i ferd med å innse at slaget er tapt)

- KJEMPEFIN!!!!!
- Ja, greit. Jeg får ta en sånn da.
- Også har vi fått inn en ny kjempefin greie Lancome.
- Ånei.
- Å JO! Du liker litt lengde på vippene, ikke sant? Og litt volum?
- Ja.
- Ja, det er et sånt underlag. Som er hvitt, liksom. Også er det vibrerende børste. Så da tar du bare den under mascaren, og så blir det DØDSBRA.
- Å.
- JEG BRUKER DEN SELV! OG HVIS DU IKKE GJØR DET OGSÅ DØR DU!!!
- Ja, jeg får ta en sånn også da.

(Dette er meg som har prøvd de nye, fantastiske produktene)
Ingen av delen fungerte. Den påståtte blåglittrete mascaraen ble lysegrå.

Det samme skjedde hos frisøren. Det var en kjempehyggelig jente, med kjempestygt hår, som var svært bekymret for hvor stusselig jeg går rundt og ser ut hele tiden.

- Å HERREGUD! SÅ SLITT HÅRET DITT ER!
- Ja, det er kanskje det...
- JA, det holder jo på å RAMLE AV!
- Herregud? Ramle av?
- Ja, HVERT ØYEBLIKK!!

(Jeg som er fortvilet fordi jeg blir hårløs hvert øyeblikk)

- Herregud, ramle av. Er det noe jeg kan gjøre?
- Jeg MÅ nesten kjøre en hestekur på deg. Vi blir nødt til å bruke fire forskjellige farger, klippe av halve håret, jeg hører at du sier du bare vil ta tuppene, men det må AV. Også må jeg kjøre to kurer på deg. Og hodebunnsmassasje. Og vask og føn. Og produkter. Også må du kjøpe en kur, som du må bruke hver dag. Denne er ikke spesielt drøy i bruk, så du må kjøpe ny en gang i uka. Hvis du gjør det kan vi KANSKJE redde stumpene.

(Jeg som vurderer resultatet og ser liten forskjell, 2500 kroner fattigere)

Om jeg tar Omega 3? Krill? Ja, jøss, det må jeg jo ha. Gjerne et abonement som ikke går an å avslutte. En krem som kommer til å gjøre meg slankere, lykkeligere og smartere? Yes, boy. En forsikring som bare gir garanti i en uke, men som koster en hel haug med penger til den mobilen? Åff cårs. En støvsuger sier du? Ja, takk!

Å pendle - en helserisiko

2011-03-16T16:57:00.011+01:00

Etter at jeg begynte i praksis har jeg blitt den bitre pendler-typen jeg håpet jeg aldri skulle bli. Å pendle med tog hver dag, med et jernbaneselskap som er 35 minutter forsinket minst tre ganger i uken, har ført til at jeg har gått fra å være en blid og sammarbeidsvillig jente i begynnelsen av 20-årene, til en dresskledd mann i midten av 40-årene med et enormt behov for å fortelle konduktørene hvor uholdbar situasjonen er. Jeg har fått holdningene til en mann med gullkort på SAS, som alltid går i fastlane, og er drit forbanna fordi jeg mister flyet på grunn av forsinkelsene på toget. Jeg gidder ikke å sende sint leserbrev til lokalavisen, JEG VIL SNAKKE MED SJEFEN DIN! Dette holder ikke. Og kom ikke her og si at du bare er konduktøren. Du er ansatt her, og derfor er det ditt ansvar. Jeg driter i om det ikke er ditt ansvar at dere ikke har dobbeltspor og blir stående bak andre tog. Jeg har betalt i dyre dommer for dette pendlerkortet, og kommer ALDRI fram i tide. JEG VIL HA PENGENE TILBAKE!

Jeg har gått fra dette:

Til dette:

Jeg kommer antakeligvis aldri til å bli den samme igjen.

Kjortel - et ekstraodinært plagg

2010-11-30T00:43:00.007+01:00

Ladies and gents, bitches and midgets, I present to you: MY BRAND NEW SKRIVEKJORTEL! Den tidligere omtalte turen til Egypt resulterte i intet mindre enn en splitter ny, blå, kjortel. Den tar jeg på meg når jeg trenger å vasse rundt og vifte med armene og føle meg kunstnerisk. Det er et upåklagelig plagg. Luftig og fint, på alle de rette stedene. Det var intet annet enn en investering. Riktignok en investering min mor gjorde, men hva er vel bedre enn å invistere i sitt barns framtid som kjortelbærende skribent? 150 blankpolerte egyptiske pund og to svette timer i en basar med egyptere som prøver å rundstjele deg er billig for litt kunstnerisk armsleng. La oss utbringe en skål for denne festen av et plagg!

Skål!

Plagget alene har resultert i 7 sider. Dette er en av dem. På de 6 andre står det mer, jeg lover.

For dere som er interessert i min skrivevirksomhet utenfor bloggen kan jeg med stolthet og glede melde at det ikke bare er kjortelen som har gitt resultater. Jammen har ikke method-writing-kurset vært fruktbart også. Det blir hestenovelle! Timeforsugar får endelig den plassen han fortjener! Den store, norske hestefortelligen vi alle har ventet på blir endelig en realitet. Det lukter litterære priser lang vei.

Annonse:
Skriver du på en storslått dyrenovelle, eller maler et bilde du ikke helt får taket på? Trenger du litt drahjelp? Kontakt meg gjerne på: kjortelbabe88@hjelpemiddelsentralenforfrustrertekunstnerspirer.no for kjortelformidling eller send en sms med kodeord wearthatkjortelhellsyeah til 1892. Jeg importerer direkte fra Luxors aller skitneste og minste lille butikk. Mer autentisk blir det ikke. Det ligger timesvis av klamme timer og dårlig engelsk bak hvert eneste plagg. Jeg har også et sammarbeid med NAV på gang, så hvis alt går som jeg vil skal det gå an å få støtte til både kjortler og hodeplagg våren 2011.

Veien til voksenlivet - å vaksinere seg selv, en fotostory

2010-11-11T23:20:00.005+01:00

Om nøyaktig 6 og en halv dag reiser jeg til Egypt med min over middels alternative mor for å meditere og ha det varmt og se på pyramider og seile på Nilen. I den anledning må jeg vaskinere meg selv, så ikke hele turen skal bli spolert av magevondt. Mange vil anta det ikke er noe problem, men når den delen av hjernen som skulle ha husket enkle og dagligdagse ting er skadet fra fødselen av kan det være litt trøblete. En enkel vaksinasjon blir et heldagsprosjekt. I tillegg til utallige påminnelser fra min mor og alarmer på mobilen har jeg hatt et omfattende lappesystem, strategisk plassert rundt i leiligheten. Et godt tips til alle dere andre der ute, som sliter med det det samme.

I sengen. Umulig å unngå.

På min 52 tommers flatskjerm.

På baderomsdøren. Baderomsdøren blir flittig brukt i vårt hushold, så her har vaskinelappen fått selskap av en beskjed til Iselin om at hvis jeg ikke har stått opp er det enten noe galt med alarmen eller meg.

Og til slutt; på kjøleskapet der vaksinen står. I bakgrunne kan du skimte kong Harald på sykkel. Leve Kongen!

Og det gav resultater! Her er vaksineblandingen og brusepulveret og hele stasen, klar til å blandes og nytes. Snakk om å ta ansvar for eget liv!

Og her er jeg, hovedpersonen i denne fotostoryen, påtatt blid og entusiastisk, og veldig flat på håret etter utstrakt hattebruk, med den ferdige blandingen, selve veien inn i voksenlivet, og beviset på at jeg kan ta vare på meg selv.

Dette er meg som nyter smaken av syntetiske jordbær, salt og vaksine.

Og dette, mine venner, er meg som voksen, bitter over både smaken og erkjennelsen av at det er bedre å være barnet som nekter. Men nå er det ingen vei tilbake, jeg er voksenpersonen som drakk hele glasset uten at noen tvang meg. Gratulerer mamma, du gjorde noe riktig!

Dynamiske veksling mellom hodeplagg - et kurs i methodwriting for nybegynnere og svaksynte

2010-11-11T21:43:00.004+01:00

I anledning skrivingen av en novelle for unge har jeg støtt på et skjær i sjøen. Jeg ville ikke kalle det skriveperre, snarere en slags skrivevegring, en kreativ og konsentrasjonsmessig oppoverbakke. På Westerdals har vi lært at det er fornuftig å ta på seg hatter i kreative prosesser, små og store og i forskjellige farger, alt ettersom hvilket problem man har støtt på. Jobber man i en gruppe som ikke er enige om man skal være i den berømte "ja, og"- fasen eller i "nei, det er en møkkaidé"-fasen, kan man ty til hattebruk. I mitt lille enmannsgruppearbeid har jeg valgt å dra det litt lenger, og bruke hattene til såkalt method-writing. Ja, du gjetter riktig. Det er nesten det samme som method-acting. Jeg BLIR karakteren. Og siden jeg ikke har råd til å hoppe på neste fly til Tokyo eller ånse rundt i svarteste Hedemarken i en måneds tid har jeg brukt forskjellige hodeplagg. Method-writing trenger ikke være avansert eller dyrt, bare ta det du har for hånden.
Den beste måten å lære videre på er jo å vise eksempler, så
heeeeeeeeeeeeng meeeeeeeeeeed
på
method-writing-toget, mine venner.

Karoline, 16 år, går på allmennfaglig på Porsnes VGS. Går på hip-hop dans to ganger i uken. Begynte fordi en venninne går der. Er ikke spesielt god, men setter pris på det sosiale. Ser åndssvak ut når hun prøver å gjøre raffe armbevegelser, men gleder seg til å være med på sin første konkurranse i Tinlundhallen neste helg. Har ikke kjæreste men har kysset Peder på fylla etter å ha styrtet en liter med appelsinjuice og smugler-Zaranoff hos Roffe i juleferien i fjor. Sier ofte ting som "Men mamma! Du forstår ikke hvordan jeg har det! Du vet ikke hvordan det er å ville være kul og populær!"

Helga, 19 år, løper orientering i Halden SK. Glad og entusiastisk, sunn og frisk, og håper å få delta i lagstafett i junior-vm neste år. Gikk ut av videregående med 6,2 i snitt. For tiden er hun bare ute og løper, men til neste år planlegger hun å studere ernæring. Har få eller ingen venner utenfor o-løp-miljøet og argumenterer helhjertet for at o-løp er en seervennlig idrett. Hadde et kort og lidenskapelig forhold til Bjørn-Oscar fra Nittedal på sommerleir for unge treningstalenter i 2005.

Olga, 17 år, russisk utvekslingsstudent på allmenfag på Porsnes VGS. Snakker ikke flytende engelsk. Har fått en norsk venninne som desverre ikke bidro til at Olga fikk noen fler, fordi hun heller ikke hadde noe særlig til omgangskrets. Olga prøver i det lengste å unngå den velmenende vertsfamilien sin, men har fått et nært forholdt til katten. Etter jul kan hun dra tilbake til Russland og gleder seg til gjennsynet med sin mor.

Timeforsugar, hest, 3 år. Holder til på Skiptvedt rideskole. Glad i mat, og lei av unge jenter som forsøker å få et nært forhold til ham. Prøver å sende ut signaler om at han ikke er den rette til å komme med råd om gutter, skole, familie og andre ting de av en eller annen grunn forteller ham, men når ikke fram. Har et anstrengt forhold til både travtreneren og Myprettylittleprincessofarabia i båsen ved siden av.

Oppsummering:

Blir det novelle av dette? Antakeligvis ikke
Var det moro? AFFIRMATIVE! Kanskje ikke for dere, men for meg. Og om produktet ditt ikke blir så bra kan du alltids si: "JEG HADDE DET I HVERTFALL MORO SJÆL!".
For moro, mine venner, er det viktigste.

Jeg er en erfaren foredragsholder, så vil du at jeg skal komme og gjøre "Dynamisk hattebruk- et kurs i method-writing for nybegynnere og svaksynte" i DIN bedrift kan du kontakte meg på
karoline@creativecommunicationandlifestylecoaching.com

Jeg holder også "Silence and sound - Mind and body, working perfectly together - The path to your inner self", et selvutviklingskurs basert på stillhet og lyd, til latterlig billige 160.000 kroner per bedrift. Håper å høre fra deg!

Naboz

2010-10-27T10:32:00.001+02:00

Jeg har en varulv-nabo! ÅNEI!

En reise litt uten om det vanlige - et forsinket reisebrev fra Bournemouth - og en ny forkjærlighet for irriterende lange titler

2010-10-22T22:29:00.009+02:00

Jeg har nettopp vært ute og reist. Jeg er en udevanlig effektiv og velorganisert reisende. Det er ikke noe annet i mitt liv som tyder på at jeg på noe som helst tidspunkt er velorganisert, men når tusenvis av andre mennesker er avhengige av at jeg er god på å sjekke inn min egen bagasje så blir jeg det. Jeg vil nødig være i veien. Jeg er ute i god tid, spretter elegant av toget, sluser meg ut, drøyer foran svingdøra så jeg ikke sitter fast, står til høyre i rulletrappa, sjekker inn hele dritten selv, fester alle lapper riktig, passer på å legge alt som skal i poser i poser, kvitter meg med alt som piper, kaster vannflasken og går rolig gjennom security. Jeg er med andre ord en mønsterreisende. Jeg er ikke spesielt bereist, men jeg er røddig.

Å finne gaten, sjekke seg inn, boarde og passe på å sette på riktig fly, som skulle London, ikke fordi jeg skulle til London, men fordi jeg skulle til Bournmouth, var ingen sak. Å havne rett foran en skrikærunge som var helt tydelig på at han på ingen som helst måte var enig i at han måtte sitte i et flysete var heller ikke vanskelig, og jeg fikk gleden av å høre på "MOOOOOOOM! NOOOOOOOOOOOO! UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!NOOOOOOOOOOOO NOOOOOOOO NOOOOOOOO" på innpust, utpust og uten pust i 35 lange minutter. Ingenting er mer sjarmerende enn en utslitt treåinrings utslitte ralling.

Gatwick skuffet heller ikke. Det må være lov å applaudere arkitektene for god planlegging og en usedvanlig velutviklet forståelse og omtanke for menneskene som skal forholde seg til bygget. Den smarteste måten å gjøre det på er: lang gang, rulletrapp, enda en lang gang, rulletrapp, tre lange ganger til, en trapp ned, to lange ganger til, endeløs passkontroll, enda en gang og DER er bagasjebåndet. Hvis man tar min tidligere studie i menneskers evne til å kjøre rulltrapp i betraktning er dette utvilsomt den beste måten å løse det på.

I en av de mange rulletrappen fikk jeg lov å stifte bekjentskap med et medlem av et kristent kunsterkollektiv. Jeg stod og ante fred og ingen fare når noen kremtet bak meg:
- Eehehem.. Iiiiiii'm sorry but.. I'm usually not this weird buuuut
Å gud, tenkte jeg. Å herregud. Når man starter en setning med at man vanligvis ikke er så rar, så er man garanter rar hele tiden. (Jeg tar resten av samtalen på norsk)
- Ehehehe.. Neivel?
- Neeei, jeg er ikke det altså, men jeg og vennene mine så deg på flyplassen i.. å herregud.. hvor var det vi nettopp kom fra? Guuuud... OSLO! Jeg var i Ålesund skjønner du, men vi måtte fly fra Oslo.. ANYWAY.. Du så ensom ut. Og så sa vennen min at jeg burde gå bort og klemme deg.
- Øøøøh..ååå..
- Også vurderte jeg å gjøre det, men jeg turte ikke. Og nå står du jo her, såååå... Vil du ha en klem?

Det ville jeg selvfølgelig, så jeg fikk en lang og god klem av den vilt fremmede kunstnerkvinnen i rulletrappen. Siden vi allerede hadde omfavnet hverandre måtte vi jo henge litt sammen, så vi gikk litt rundt i ankomsthallen og ventet på bagasjen og hennes ikkeeuropeiske-venner som satt fast i passkontrollen med endeløse skjemaer og det ene med det andre. Jeg hadde med meg en plakat jeg hadde laget til han jeg skulle besøke, som innflytnings- og hei jeg har savnet deg den siste uken-gave, og siden hun var kunstner ville hun veldig gjerne se. Mesterverket ser slik ut:

Hun applauderte det på alle slags vis, og mente at det ikke var tvil om at jeg måtte være kunstner, hun er jo kunstner selv, så dette hadde hun peiling på. Ååååneineinei, ikke en hobby, her er kortet mitt, ring hvis du er i London og vil drikke te eller driver med kunstnerting. Og forresten, vet du hva? Nordmennene var kjempegreie, vi fikk sjekke inn styltene våre som håndbagasje! Tenk på det du! Faen, så greie de er. Vi driver litt med sirkus og sånn også skjønneru.

Så måtte jeg desverre løpe for å rekke toget.

Etter å ha byttet tog en gang, og fått rigget meg til med kofferten min trakk jeg opp ipoden min, som jeg selvfølgelig hadde vært smart nok til å lade på forhånd. Engelskmennene har pønsket ut et genialt anti-terroropplegg for bagasjen, slik at det er umulig å sette den fra seg noe sted. Det er ingen kofferthyller i gangene, og hattehyllene er bittesmå, så koffertene er nødt til å få sitt eget sete. De oppforderer deg konstant over høytalerne til å ha alle personlige eiendeler i nærheten til en hver tid. Å ha den i setet er ufornuftig bruk av plass mennesker burde bruke i stedet, men vil de ha det sånn, så greit for meg. Så der satt jeg altså med kofferten som min reisekompanjong, og igjen ante jeg fred og ingen fare. Helt til en hånd viftet foran ansiktet mitt.
- Eeeerrr du nooooorrrsk?
- Øøøøøøh, ja

Det viste seg at den hyggelige mannen var en tysker som hadde jobbet et år i oslo, som økonom, og 6 måneder i Sverige, men nå hadde desverre oppholdstillatelsen hans gått ut, så nå bodde han i Southampton og savnet Rignes øl og svensk snus. Han bablet i vei på svorsk om sin polare i Göteborg som han besøkte støtt og stadig, hele veien til Southampton så jeg bare trengte å kjede meg et par stasjoner. For en kjernekar!

Men det viktigste poenget i dette litt i overkant lange og forsinkede reisebrevet er ikke hvem jeg møtte på veien, men hvem jeg møtte når jeg kom fram. I mitt opphold på øya vi liker å kalle England ble jeg nemlig en kjæreste rikere! ÅJADDA! Etter to lange og single år er jeg endelig i et offisielt facebookforhold, med ingen ringere enn verdens fineste Simen!

Sånn ser Simen ut når han det begynner å demre for han at å være kjæresten min innebærer at man må stå på en strand og bli tatt bilde av i tide og utide.

Har jeg ikke sett denne mannen før, tenker du kanskje? Jo, det har du. Enten fordi du kjenner han, eller fordi du vet at vi har vært sammen før. Simen var den aller første kjæresten min. Jeg var fjorten år og kjempeforeslket, og nå er jeg kjempeforelsket igjen. Det er det fineste jeg har vært med på.

Flyplasser - en studie i folks manglende evne til å kjøre rulletrapp

2010-10-22T21:43:00.005+02:00

Hver gang jeg skal på jobb må jeg kjøre flytoget. Det er ikke så greit for folk flest fordi de må ha med seg en koffert som de tror skal stå i midtgangen. Når det blir klart for dem at den ikke skal være der blir de overrasket og roper til mannen sin, som er i en annen vogn, at de ikke klarer å flytte kofferten, og at de dessuten er nødt til å få tilgang på bunnen av kofferten, fordi de har pakket ned koffertstroppen. Koffertstroppen var det første de la ned og nå trenger de den fordi de er nødt til å stroppe igjen kofferten.

Mens de stropper igjen kofferten og svetter fordi de har passet på å ta på seg for mye klær sier damen over høytaleren at nå må dere gå av toget fordi vi er framme. Takk for at dere valgte det miljøvennlige flytoget. Jeg håper dere bruker tre kvarter på å legge i håndbagasjen i hattehyllene så flyvertinnene blir fortvilet fordi de ikke får boardet flyet i det tempoet i de skulle ønske, og at dere til slutt kommer fram til syden. Ta for guds skyld fram billetten deres på forhånd, ellers blir det totalt kaos når dere går av. Om morgenen er togdamene ekstra hyggelige og slenger på at vi som skal på jobb må ha en fin dag. Og det kommer det selvfølgelig til å bli, klokken er 5, og vi skal tross alt møte stroppedamen på andre siden av sikkerhetskontrollen, med beltet i hånden, rot i vesken og svetteperler i pannen på utkikk etter en god bok. Gjerne noe som er litt fra virkeligheten. En sterk og dramatisk historie.

Men før de reisende kan få lov å misforstå hvilke eiendeler som skal i plastposer i sikkerhetskontrollen må man gå av toget. Og selv om man spretter opp 5 minutter før toget er inne på stasjonen, og har trengt seg helt fram til døren får man ikke kofferten ut av toget, fordi fem andre reisende prøver på det samme. Når noen få har fått presset seg ut er ikke jobben gjort. Der venter en sluse der man skal trekke togbilletten, og det er på ingen som helst måte en enkel sak. Billetten må rotes fram fra bunnen av vesken, kofferten må kiles fast i slusen, og man må ta en liten pause rett foran slusen når man har kommet seg gjennom.

Så er det den lange veien fram til svingdørene. Jeg tar meg friheten til å mene noe om hva som foregår inne i de reisendes hoder. Et frekt grep? Kankje, men jeg tror det er noe sånt som dette:
"Skal jeg gå til høyre? Venstre? Nei, midt i. Midt i er det beste stedet å gå. Også passer jeg på å kjøre kofferten litt til høyre og litt til venstre. Herregud, svingdør? Hvordan fungerer dette? Skal jeg bare gå rett på? Skal jeg rett og slett bare kile meg fast mellom de to dørene så de slutter å snurre? Ja, det tror jeg jammen jeg skal. Hvor mange er det plass til i en luke da? 4 stykker eller 15? Jeg tipper 15. 15 var det, ja! Nå står vi jo helt fast. Dette må jo være helt riktig. Også har vi en rulletrapp, ja. Se der. Da skal jeg vel stå midt i der også. Hva med kofferten? Skal jeg miste den ned på den bak? Holde dem litt på tå hev? Greit å være litt på om morgenen. Åiåiåi. Her står jeg fint, midt i. Og der slutter trappen, ja. Ja, men da stopper jeg her på toppen jeg, og finner fram passet mitt i vesken. Her passer det fint å gjøre det. Åiåiåiåiåi. En rulletrapp til. Nei, dette var gøy. Gøy å kjøre rulletrapp"

Hnf hnf hnf

2010-10-15T00:32:00.000+02:00

Moooorooooo. Hnf hnf hnf

Enda moroooæææære. Hnnnnnf hnf hnf

Den Åndsvage Parkæringsvagten, en enakter

2010-10-08T13:53:00.004+02:00

Ekstr. Halden torg
En parkeringsvakt står ved en sort landrover. La oss kalle ham Max Ånsesen fra Ånseby. Det ligger to parkeringslapper i ruten. En ung kvinne kommer løpende over torget så fort småskoene kan bære henne. La oss kalle henne Ung Rødhåret Kvinne. Det knaker i anklene og hun veiver med armene.

Ung kvinne: STOPP!!! NEI!!!

Parkeringsvakten Max Ånsesen fra Ånseby (fra nå av omtalt som PMÅÅ) ser opp. Taster alt han kan.
Ung rødhåret kvinne vifter med en 20kroning.

Ung kvinne: HALLO! JEG HAR PENGER HER! JEG SKAL LEGGE PÅ NÅ!
Parkeringsvakten trykker på knappen.

PMÅÅ: Jeg har trykket på knappen
Ung kvinne: Javel?
PMÅÅ: Ja. Nå har jeg skrevet den ut.
Ung kvinne: Javel? Men jeg skal jo legge på nå. Jeg har jo allerede to lapper der! Jeg har betalt FØRTI kroner, for TO timer!
PMÅÅ: Ja, men nå har det gått over tiden
Ung kvinne: Herregud!? Hvor mye da? Tre minutter eller!?
PMÅÅ: 6 minutter
Ung kvinne: Ja, men herregud! Jeg har jo betalt i dyre dommer allerede! Jeg skal jo legge på nå. Du ser jo det!! 60 kroner!!

Den åndssvake parkeringsvakten titter på lappene i vinduet. Lenge. Så titter han på den unge, fortvileder, og ikke minst rødhårede kvinnen.

PMÅÅ: Det er desverre for sent. Jeg har sendt den til Oslo. Når jeg trykker på knappen sender den til Oslo, og så er det umulig å gjøre om.
Ung kvinne: Er det kødd?
PMÅÅ: Nei, det er desverre ikke det.
Ung kvinne: ...............
PMÅÅ: Skulle gjeeeerne gjort om jeg altså. Men nå er det for sent.
Ung kvinne: Herregud.. jeg kom jo løpende.. mhnmnhnmn... hvor mye har du tenkt at jeg skal betale nå da?
PMÅÅ: 300
Ung kvinne: Ååååh.. herregud. Stiv minuttpris.
PMÅÅ: Jaaa, men nå har jeg trykka på knappen, sååååååååå....
Ung kvinne: Jeg skjønner at du har trykka på knappen. Synes du jeg skal legge på en tjukroning til nå da eller? Eller kan jeg få stå her litt til for 300 spenn?

Den åndssvake parkeringsvakten smiler skjevt og slår ut med armene

PMÅÅ: Nå kan stå hele dagen hvis du vil!
Ung kvinne: Herregud, så generøst.

Juno. Velkommen!

2010-04-15T21:06:00.005+02:00

Juno har ikke blitt introdusert skikkelig. Det er på tide at dere blir kjent med henne.
Dette er Juno:

Hun er en katt. I tillegg til å være katt er hun liten, og liker å sitte i vinduet og ligge på balkongen og sole seg, eller lukte på ting og se på fugler. Hun er opptatt å finne ut av hva ting i leiligheten er, men har et stykke igjen før hun ser den store sammenhengen. Hun er heller ikke helt klar over sin egen fysikk, og har ikke forstått at halen tilhører henne, og at klørne kan trekkes inn når man forsøker å fange noe mens man løper rundt på tepper. Ellers er hun veldig interessert i matlagaing, og liker å være med å steke ting. Hun er opptatt av å være der det skjer, og surfer aktivt på nettet når sjansen byr seg. Hun er også i ferd med å fullføre et kurs i touch. Treffsikkerheten er så som så, men hun klarer i det miste å trykke på knapper. Av og til er hun DJ og trykker på den knappen som får platespilleren til å gå sakte. Når hun ikke er opptatt av en av fritidsaktivitene sine, eller å flytte bademattene ut i gangen, som ikke er en fritidsaktivitet, men en fulltidsjobb, liker hun å legge seg på ryggen i fanget mitt og legge poten sin på ansiktet mitt. Når jeg skal legge meg vil hun helst ligge på halsen, eller aller helst helt oppe på fjeset og dure høyt. Men det går jo ikke i lengden. Det forstår hun også.

Vedrørende gratulasjoner som kommer til å hagle

2010-04-15T19:49:00.003+02:00

Jeg har fått meg ny jobb. På en bokhandel. Og ikke hvilken som helst bokhandel. Det er en bokhandel på en flyplass. "Tanum på Gardermoen?" spør du, "er ikke det litt langt?". Jo. Men det driter jeg i. Jeg er nemlig over middels opptatt av å være på flyplasser. Det er ingen steder i verden det er bedre å se på folk. Jeg kan riktignok ikke sitte å se på folk hele dagen. Jeg skal jo selge bøker. Men å selge bøker høres så fint ut at det er verdt en liten flytogtur. Flytoget i seg selv er jo en fest, og skal jeg selge noe med god samvittighet må det være bøker. I pausen min kan jeg gå hvor jeg vil på flyplassen. Da kan jeg sette meg å se på flyene, og alle menneskene som er forventningsfulle og føler masse. De skal steder, er på vei, alltid i bevegelse, for å møte mennesker de er glade i, eller dra fra dem. Så mange å dra fra. Jeg liker å tenke på at snart skal de være i luften. De skal sitte unaturlig høyt oppe i luften, sammen med masse mennesker de ikke kjenner, og håpe på det beste. Man burde antakeligvis forsøke å bli litt bedre kjent når man er ute å flyr. Skulle hele kostebinneriet ved et uhell ramle ned har man bare seg selv å takke hvis man ikke har noen å holde i hånden.

Jeg liker å føle at jeg er en del av et stort maskineri. At jeg er der, bidrar med mitt, på et sted som er basert på punktlighet. Det er ikke det at jeg er så fryktelig opptatt av punktlighet, ikke på noen som helst måte, men de som jobber med andre ting enn bøker må sørge for å være på riktig sted, til riktig tid, slik at alle de som går rundt og er spente kan få spist flymaten sin, som er god fordi den er i små rare bokser, og må spises på en klønete måte høyt over et hav. Bagasjen skal hit, rullestolbrukeren skal trilles dit, folk skal lastes inn, pensjonistene må rigge seg til, noen må kalles opp over anlegget. Forventninger skal oppfylles. Det er fint å se på. Og jeg får være med å føle meg internasjonal og sørge for at folk leser. For det burde folk drive mer med. Vi har ingen tid å miste.

Jeg nekter

2010-04-01T12:06:00.001+02:00

Denne artikkelen bør dere lese. FOR en kis. I have to say.

Fotogene Juno

2010-03-21T11:37:00.003+01:00

Stakkars Juno er ikke så veldig fotogen. Men hun er veldig, veldig søt og kosete. I går kveld ble hun med inn og la seg og så på en episode Six feet under. Hun sovnet halvveis i episoden med fjeset på tastaturet, og våknet ikke før klokken 10 i dag, da hun kom og la seg på halsen min og synes det var på tide med kos. Hun er så søt at deg gjør litt vondt. Min framtid som gæren kattedame er herved sikret!

Juno

2010-03-20T21:42:00.003+01:00

Se hvem som har flyttet inn i Theresesgate 46!
Juno er verdens søteste og snilleste lille pus. I dag har hun kjørt både båt og buss uten å lage en eneste lyd. Når vi dusjet henne satt hun helt stille, når hun hun ble fønet begynte hun å male, og resten av dagen har hun bare koset. Hun er så FIN!

Kanin i akvarium

2010-03-17T19:50:00.001+01:00

Dette er et bilde jeg tok på akvariet i Bergen. Jeg ble mildt sagt støtt. Dretpirayas!

Hesten gjør ting den liker

2010-03-17T19:44:00.002+01:00

I dag: Spise brokkoli

Kupp

2010-03-17T19:39:00.003+01:00

Sjekk hva jeg kjøpte for 200 spenn. FOR et kupp.

Hei fra Bergen

2010-03-15T14:53:00.003+01:00

Sjekk hva jeg har kjøpt i dag. Herregud. Jeg er så fornøyd.
I morgen skal jeg hjem. Da får dere se noen av de fine bildene jeg har tatt når jeg og Frank har gjort turist-ting. Nå er det dags for ei bete brokkoli, og så et intervju. Vi snækkæs!

Flott dag

2010-03-12T12:01:00.003+01:00

I dag kom våren, og jeg reiser til Bergen med Frank. FOR en dag.
Edit: OG jeg har kjøpt solbriller, fordi det trengs. HERREGUD!

Tur

2010-03-11T14:07:00.003+01:00

I morgen drar jeg til Bergen. JA!

Dagens franskleksjon

2010-03-10T13:44:00.001+01:00

Min genser

Trykket som gikk i glemmeboka

2010-03-09T14:13:00.003+01:00

Jeg har jo helt glemt å fortelle dere at trykket er ferdig for lenge siden! Eller ferdig og ferdig. Jeg må jobbe mer med det. Men jeg har i hvertfall prøvetrykket for lenge siden. Sånn ser det ut. Må jobbe litt mer ansiktet. Og være litt nøyere med trykkeprossesen. Nå har jeg bare klæssa på litt maling og sett hvordan det ble. Man glemmer å fortelle om ting som blir ferdige når man er opptatt med å lage magasin på skolen. Nettutgaven kan dere se her Nå er det helt i startfasen. Men det kommer til å bli jævlig bra til slutt.

Hipp hurra

2010-03-08T00:30:00.002+01:00

Hipp hurra! Samboersken min har gebursdag! Det er midt på natten, og jeg pynter kake, mens hun sover. Jeg hadde egentlig tenkt til å komme togende inn til henne i morgen tidlig, men hun skal opp klokken 6, desverre. Og klokken 6 er det jo ingen som vil ha kake. Så da skal jeg toge rundt når hun kommer hjem fra jobb i stedet. Og lage middag. Og gi gave. Gleder meg! Det er gøy med bursdag!

Det flotteste av programmer

2010-03-06T12:29:00.003+01:00

Jeg kom akkurat over Rescue Ink på Nathional Geographic. Jeg elsker det. Det er noe av det rareste jeg har sett. For et fantastisk innslag til frokostomeletten. Jeg er over middels opptatt av programmer som handler om at man redder hunder og katter, eller andre dyr det er synd på. Det flotte med dette programmet er at folka som redder dyrene er dritskumle. Det er en gjeng tungt tatoverte, harley-kjørende, massive karer, som både ser og høres kriminelle ut, og durer rundt og redder dyr. Når en kis som virker som han vanligvis dreper folk sier "Okay! The first thing we are going to do is number each cat, and vaccinate it" er veldig rart. Det er veldig, veldig rart, men gøy, og deilig, ikke minst, når den skumleste fyre i hooden holder opp en nyfødt kattunge og sier "Helpless little guy. So cute", mens en fyr med en dritskummel stemme, leser fakta om katter på en truende måte. Jeg blir helt rørt.

Fritt valg

2010-03-03T11:25:00.002+01:00

Hvis jeg kunne vært hvem som helst i dag, bortsett fra meg selv, ville jeg vært Timbaland. Utvilsomt. Jeg tror han koser seg mye. Kanskje hele tiden. Hvem ville DERE vært? Kjør debatt.

Spikermatte

2010-02-19T16:56:00.003+01:00

Åkei da. Det er ikke ordentlig spikermatte. Det er en liksomspikermatte. Den er et av flere ledd i operasjon "Få tilbake immunforsvar og blodsirkulasjon". Både jeg og Isse har vært veldig fakiraktige og tatt oss en liten avslapningsrunde på matta. Blodet i 509 sirkulerer herved på beste måte.

Tegning, form og farge

2010-02-19T00:30:00.002+01:00

Jeg må slutte å si at jeg skal gjøre ferdig linoliumstrykk på to dager. Det er bare tøys. Men nå er det snart ferdig. Det eneste jeg mangler er en rulle så jeg får trykket det. De hadde bare proff-ruller til 600 spenn igjen i butikken. Men snart er det vinterferie, og da skal jeg hjem. Hjemme finnes fedre som har ruller. Så da blir det fart i sakene. Jeg har tegnet litt i mellomtiden. Har nemlig planlagt å male et bilde vi kan ha stua. Tegneferdighetene er noe nedsatt, siden jeg nesten ikke har brukt blyanten de siste tre årene. Så i kveld har øving, form og farge vært i sentrum. Tegningen på bildet skal ikke males. Det er bare en sjekk på om jeg fortsatt vet hvordan en blyant virker.

Sokker

2010-02-18T16:28:00.000+01:00

Morsdag

2010-02-14T12:53:00.002+01:00

Det blir desverre ikke helt den store susen over valentinesday her i gården. Men morsdagen, derimot, kan jeg feire med brask og bram. Ikke fordi jeg er i min mors umiddelbare nærhet akkurat nå. Det er jeg desverre ikke. Men allikevel kan jeg feire, fordi jeg har verdens beste mamma. Det er ikke alle som er så heldige som meg. Så derfor skal jeg feire at jeg har den mammen jeg har, og at hun er den hun er, selv om hun er i en annen by akkurat nå.

Tusen takk mamma, for alt du er, og alt du gjør.
Gratulerer med morsdagen!
Glad i deg!

Chatroulette

2010-02-10T21:42:00.003+01:00

Hvorfor har ingen introdusert meg for chatroulette før? For et sykt, sykt konsept. Det tar virkelig selveksponering til et nytt nivå. Beboerne i leilighet 509 slenger seg selvfølgelig på, samler seg foran macen og vinker entusiastisk til verdens befolkning.

Edvin gjør ting han liker

2010-02-08T23:14:00.007+01:00

I dag tenkte jeg at jeg skulle snakke om ting jeg liker å gjøre, og som jeg gjør så ofte jeg kan.

Det aller beste jeg vet er å røyke pipe. Da setter jeg meg på stolen utenfor leiligheten min, og tenker på stort og smått.

Jeg er også glad i fotografere. Det gjør jeg ikke like ofte som jeg røyker pipe. Man kan ikke fotografere hver dag. Men når sjansen byr seg er jeg raskt på pletten med fotografiapparatet mitt.

Jeg er også glad i telefonere. Det gjør jeg bare når jeg har noe å si.

Linoliumstrykkprosjekt

2010-02-08T23:09:00.003+01:00

Jeg har fått ny pult av pappa og mamma. Det er så stas! Jeg har sittet ved den i hele dag og laget linoliumstrykk. Jeg fikk tegning, form og farge-ånden over meg. Det er et pirk, men hei, så gøy det er å skjære i ting. Dere skal få se det når det er ferdig. Kanskje i morgen. Heldiggriser.

Ny gjesteblogger!

2010-02-07T23:17:00.009+01:00

Vi har en ny gjesteblogger her på Kiirfliir. Han kommer til å dukke opp med jevne mellomrom. Ønsk Edvin hjertelig velkommen, alle sammen!

Hei, jeg heter Edvin. Jeg lever et stille og rolig liv.
Jeg bor alene i en fireroms leilighet. Her har jeg alt jeg trenger.

Jeg er glad i å lese bøker. Ingenting kan slå en god bok. Ikke en gang Norsk Rikskringkastings program Ut i Naturen. Man kan godt kalle meg en lesehest. Selv om jeg aldri har forstått sammenhengen mellom hester og lesning.

Jeg spiser til faste tidspunkt hver dag. Til lunch tar jeg gjerne en banan.

Selv om jeg er enslig liker jeg å dekke på. Det er viktig å gjøre ting ordentlig.

Jeg trives godt i eget selskap. Det beste med å spise alene er at man får så fin matro.

Stas!

2010-02-07T20:33:00.002+01:00

Jeg fant bestefars gamle kamera når jeg var hjemme i helgen. En Norca Braun Nurnberg fra 1952. Har fotografert litt med det, men hva som skjer når jeg skal framkalle bildene gjenstår å se. Håper det funker.

Skattejakt

2010-02-02T17:02:00.004+01:00

I dag er hele leilighet 509 nede for telling. I et forsøk på å gjøre noe fornuftig med dagen skulle Iselin fiske fram mascaraen sin fra radiatoren på rommet sitt. Og bak radiatoren var det gull. Eller bøker og fyrstikker, for å være korrekt.

Dette er Iselin med Mascaraen og tidenes største lodott, som helt har glemt at hun er syk fordi hun har funnet så mye fint.

Dette er meg som sjekker om det er noe bak radiatoren min også.

Det var det.

Og dette er det vi endte opp med til slutt.
Skoleordbok med synonymer, romanen Kit og Sven av forfatteren Eli Bøgenæs, en fyrstikkeske med fine bilder på, to trommestikker av uviss opprinnelse, og en trommestikke fra Manny's Drum Mania. Ut fra dette kan man dra tre konklusjoner:
1. Man glemmer at man er syk når man finner skatter bak radiatoren
2. Den som hadde rommet før Iselin fikk bøker hun ikke likte og gjemte dem bak radiatoren.
3. Den som hadde rommet før meg var en sint, sint trommeslager.

Kritikken vil ingen ende ta

2010-02-01T23:27:00.003+01:00

Foto: De tre vise aper gir seg ende over

Sist ut i konflikten Sinte Vårjakkemunker vs. Vinteren, er De Tre Vise Apene.
-Vi gir oss ende over, uttaler de i et eksklusivt intervju med Kiirfliirv2.
- Denne temperaturen er uakseptabel. Vi nekter å godta det.

Konflikten mellom vårjakkemunkene og vinteren ser ikke ut til å roe seg med det første, men mange håper at De Tre Vise Aper skal snakke vinteren til fornuft.
- Jeg håper jo Vårjakkemunkene skal gå av med seieren da, sier Daghny Mellgren, vårjakkemunkenes nærmste nabo, som snart runder 100 år, men allikevel er i full vigør.
- Jeg er jo litt lei av å gå med brodder hele tiden da.

- Vi pleier jo ikke å velge i side i konflikter. Vi holder oss vanligvis for gode til det. Du vet. See no evil. Hear no evil. Speak no evil, og alt det der. Men dette er rett og slett for drøyt, uttaler de tre apene på vei inn i konferanserommet på Grand Hotell, der de skal ha en samtale med vinteren.

- Vi håper selvfølgelig på det beste, slik vi alltid gjør. Men man vet jo aldri med den forbanna stabukken.

Bakning

2010-02-01T20:29:00.002+01:00

Som alle andre bloggere med respekt for seg selv har jeg bakt muffins. Sammen med Iselin. Det var ikke i dag. For i dag har jeg blitt syk. Jeg liker å alltid følge på den siste virustrenden.

Mens vi venter på bedre tider

2010-02-01T20:19:00.001+01:00

Å bo

2010-01-29T15:13:00.000+01:00

I dag ble dusjen vår et badekar. Jeg elsker å bo steder. Det gir meg så mye.

Go green

2010-01-28T21:27:00.001+01:00

Dagens innsikt:
Vi må holde oss til grønne planter.
Det var fint så lenge det varte, Hortensia.

Menn! Frykt ikke! Her har dere fasit!

2010-01-28T20:19:00.005+01:00

Jeg jobber med en tekst om menn og åndelighet, og hva det eventuelt gjør med mannsrollen. Jeg har vært litt i villrede, men verken jeg eller mannen trenger å lure eller lete lenger. Victoria Serine sitter på fasit. Det gjelder å like små hunder, være god til å bidra på spraytan, ikke overgå din kvinne når det kommer til utseende, eie en bil, og ha lappen så du kan kjøre den, og tjene penger. Helst mye. Godt å se at unge, norske kvinner har sunne og gode verdier. Nå slipper jeg å bekymre meg for hvor verden er på vei.

Tidenes innflytningsgave

2010-01-28T20:02:00.004+01:00

Vi fikk tidenes innflytningsgave av snille Kristine. En appelsinskreller!
Det er noe av det lureste jeg har sett. Appelsiner er jo noe av det gøttæste som finnes, men alikevel spiser jeg det ikke så ofte, fordi det er det rene helvette å få av skallet. Med appelsinskrellen går det lekende lett. Den er gul, har en liten skarp tutt på seg, og passer godt under sengen.

Du bare setter den på fingeren.

Og skreller i vei. Appelsinskrelling har gått fra slit og strev, til gøy og moro. Jeg har begynt å spise masse appelsiner, litt fordi det er digg, men mest fordi det er gøy å skrelle. Jeg er i ferd med å innarbeide en ganske imponerende teknikk.

Sånn. Nå skal jeg sende en søknad til TV-shop.
Takk for det.

Monsieur, un bouillie de havre, takk!

2010-01-26T20:37:00.003+01:00

Velkommen tilbake til vårt alles favorittinnslag "Monsieur, en (navn på rett), takk!" Spalten som forteller unge, hippe kvinner på farten hvordan de skal passe på ernæringen og mestre hverdagen, i beste Dagbladet-stil. I dag skal vi se på en enkel og smakfull rett som kan passe både til frokost, lunch, kvelds, og i verste fall middag. Bouillie de havre er både enkelt å lage og relativt smakfult.

1. Ta havregryn og hell det i en skål. Jeg liker å bruke Bjørn Havregryn, type lettkokt og økologisk fra produsenten AXA. Her er det selvfølgelig rom for å eksperimentere med både store gryn, og andre produsenter. Prøv deg fram, og finn ut hvilke gryn DU liker best.

2. Hell i vann og tilsett litt salt.

3. Kok det opp. Hvilken kokemetode du benytter kommer litt an på hvor god tid du har. God gammeldags oppkoking i kjele gir best resultat, men krever litt tid og røring. Har du dårlig tid kan du hive hele tallerkenen i mirkobølgeovnen

4. Topp det hele med ønsket tilbehør. Jeg liker kanel, men her går det an å variere med sukker, smør, syltetøy eller friske bær og frukt, alt ettersom hvor sund du ønsker å være, og hva du har for hånden.

5. Hent en skje i skuffen, sett deg ned, nyt og vent på bedre tider.

Voila! En enkel og smakfull rett på litt i underkant av 5 min! Velbekomme!

Prematur vårjakke protesterer mot ekstremvær

2010-01-26T19:39:00.006+01:00

Illustrasjonsfoto: Jeg og vårjakken insisterer
Jeg insisterer på at vinteren må gi seg. Det holder nå. Blåis og tosifret minus i Oslo sentrum er uakseptabelt. Jeg nekter å forholde meg til det. Derfor har jeg anskaffet vårjakke. Den har en hette som får meg til å se litt skummel og munkeaktig ut.

Illustrasjonsfoto: Munken mener alvor
Jeg håper du forstår alvoret vinter. Denne sinte munken har du ikke lyst til å kødde med. Noe må gjøres.

(Tusen takk til mamma for finanseringen som gjør denne protesten mulig. Vil du støtte Sinte Vårjakkemunkers Protestaksjon er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å gi donasjoner du også. Ta kontakt på angryspringjacketmunks@a-better-world.com)

Der fikk dere den!

2010-01-24T22:22:00.003+01:00

Noen ganger får de menneskene som reiser seg for tidlig på toget som fortjent. I dag var en av de gangene. I dag var det ekstra slitsomt å kjøre tog, fordi det hadde vært i Gøteborg først. Det var kjempefult og tollkontroll og det ene med det andre. Og når konduktøren kunne melde fra om at vi var fem minutter unna siste stopp, spratt 50 % av passasjeren opp, og hev på seg jakker og bager, som seg hør og bør når man liker å stå til venstre i rulletrapper, gå sakte midt i veien, og generelt være i veien for folk. Når alle representene fra Stressede Kjerringers Forening, for alle blir kjerringer når de reiser seg for tidlig på toget, mennene også, hadde fått knappet igjen, dyttet til alle i nærheten og fått tredd på seg all bagasjen sin tok konduktøren atter til ordet; "Jaaa, da får vi en liten stopp før vi kommer inn på stasjonen, på grunn av et ventende tog". Det møtende toget lot vente på seg, og jeg lo høyt inne i meg. "PRÆHÆHÆHHÆÆHÆ! Der fikk dere den, masekopper. Nå kan dere stå der og svette. Man høster som man sår". Når skal dere lære? Det er bare å bli sittende. Det er ingen konkurranse om å komme først ut av toget, og når man maser sånn må man stå i ti minutter med jakken på, litt for tett på en som lukter kraftig av hvitløk, mens jeg sitter i setet mitt og slapper av og ler av dere. Sånn er det bare. Man skal ikke undervurdere verdien av å ikke være i veien for noen.

Et møte mellom to mennesker ved en heis

2010-01-18T01:12:00.002+01:00

En ung mann i begynnelsen av tyveårene står lett henslengt ved siden av en heisdør. Han er iført en grå joggebukse og den største røde boblejakken som finnes på markedet. I høyrehånden holder han en pils. Foran heisen står det stablet esker, lamper, bord og hyller. En ung kvinne i begynnelsen av tyveårene kommer inn med fire bager og en sekk.

Ung mann: Hallai. Flytter du inn eller?
Ung kvinn: Jaaa.. åpenbart.. he he
Ung mann: Jaaa... he he he
Ung kvinne: e he
Ung mann: 509 elleh?
Ung kvinne: Ja
Ung mann: Åkei.. Jaaa.. for vi bor i 507
Ung kvinne: Å, javel
Ung mann: Jaaaa.. så da er vi nesten naboer... Det er i den andre gangen da.. men samme etasje
Ung kvinne: Åkei, jaa, det er jo kjempenesten
Ung mann: Ja. He he
Ung mann: Vi var på visning i deres også. Men vi flytta inn den andre da.
Ung kvinne: Å, javel, ja. Jeg var ikke på visning i det hele tatt jeg. Var venninna mi som var her. Hun jeg skal bo sammen med.
Ung mann: Åkei. Jaja. Kult.
Ung mann: Hilst på noen av de andre som bor her eller?
Ung kvinne: Neeei, jeg flytter jo inn nå. Så det har jeg ikke rukket gitt.
Ung mann: Nei, ikke sant....
Ung kvinne: Du får kanskje ta heisen du da? Så får jeg kjøre etterpå. Jeg har jo så mye ting.
Ung mann: Ja, javel. Jeg får vel det.

Den unge mannen hever pilsen, tar meg seg boblejakken og går.

Nyttårsforsett

2010-01-02T16:40:00.001+01:00

I år skal jeg gjøre ting før det er for sent. Fordi det er det lureste.

God jul

2009-12-23T19:32:00.002+01:00

Ny på hår på lår

2009-12-22T15:47:00.003+01:00

Jeg er ny på håret. Det ble litt lysere enn planlagt. Så nå er jeg sånn!

Tiden er inne for å kalle det en juleferie

2009-12-16T15:26:00.004+01:00

Stemningsrapport:

I går:

Fortvilelsen og de tette bihullene rådet. Hele teamet var preget av at klokken nærmet seg 01.30.

I dag:

Vi har klappet til kai, dratt det i land, og kan kalle det en juleferie.

Det er på sin plass å ferie med en seiersdans

Hylle seg selv

Være megaglad..

... og så legge seg rett ut på sofaen, ligge helt, helt stille, og ikke si eller gjøre noen ting i en times tid. Det burde dere gjøre også. Fordi vi er helt jævlig rå, og fortjener det, alle sammen! God juleferie!

Monsieur! En spaghetti al dente pour la tomate, takk!

2009-12-08T19:05:00.000+01:00

Som så mange andre bloggere har jeg forstått at kombinasjonen mote, mat og privatliv er veien til suksess. Derfor har jeg startet min nyeste spalte, "Monsieur! En (fyll inn navn på rett), takk". I denne spalten skal jeg presentere enkle og smakfulle retter for unge, trendy jenter, som både er på farten og liker å stulle og stelle på kjøkkenet. I dag; Spaghetti al dente pour la tomate.
1. Kok opp vann i en kjele. Ha i litt olje og salt.
2. Ta ønsket mengde pasta. Jeg foretrekker fullkorn i maxipacks fra Svinesund, men her er det rom for variasjon! Prøv deg fram med forskjellige typer.
3. Kok pastaen til den er passe myk, men med litt tyggemotstand. (Al dente, med andre ord. Hvis du ikke kjenner til spaghettifagtermene trenger du ikke å ta det så tungt. Du lærer etter hvert!)
4. Hell av vannet. Husk å bruke grytekluter, ellers kan du bli svidd på lanken. Et lite tips når man skal helle av vannet og ikke har en så smart kjele som meg, som har en innebygd sil, er å vippe kjelen så lokket er inntil kanten av vasken. Da slipper du å fiske opp spaghettien fra vasken, eller koke ny.
5. Dander spaghettien på en tallerken. Husk at presentasjon er like viktig som smak!
6. Sprut på ønsket mengde ketchup. Jeg har brukt Idun tomatketchup uten sukker, men her er det også rom for å leke seg med forskjellige merker.
7. Topp det hele med litt revet Norvegia

Voila! I løpet av 10 minutter har du spaghetti al dente pour la tomate! Enkelt og utrolig godt. Passer godt med et glass halvlunket vann med hint av gamle rør. Sett deg ned, nyt og vent på bedre tider!

Jul i Idunsgate

2009-12-07T19:45:00.002+01:00

Nei, det er ikke NRKs nye julekalenderstorsatsning. Det er bare jeg som pynter til jul. Som mine faste lesere sikkert vet er jeg utrolig god på pynting og scrapbooking og sånne ting. Er du ny her inne og ikke vet det fra før: Jeg er sykt god på pynting, setter ekstremt stor pris på en god vårrengjøring og elsker å stelle i hjemmet.

Som alle andre interiørbloggere med respekt for seg selv har jeg laget julepynten min selv. Jeg har selvfølgelig investert både tid og penger i årets hotteste statement-julepynt; Pappkasser. Utrolig enkelt, og utrolig dekorativt. Jeg har kjøpt mine på Ikea, men du kan selvfølgelig kjøpe dem andre steder, eller spørre butikken på hjørnet om de har noen til overs hvis du har litt dårlig råd. Det som er så bra med brune pappkasser er at du kan dekorere dem slik du vil selv, og gi pynten et personlig touch. Jeg har pyntet mine med rød permanent marker. Jeg har skrevet "Bøker + litt diverse + aper (sykt tung)" på den ene, "Bøker (tung som !!=#$"%/)" på den andre, og "Permer, DVDs og CDs (tung som faen. God jul) på den tredje. Passe frekt, passe utradisjonelt og passe julete. Utrolig enkelt, og utrolig gøy. Du trenger bare å:
1. Kjøpe pappkasser og tusj
2. Pynte dem
3. Sette dem slik at de tar opp all den ledige gulvplassen

I tillegg har jeg, som dere ser på bildet, hengt et håndkle over TVen og satt litt Farrisflasker på strategiske steder. Alle leiligheter er forskjellige, så prøv deg litt fram på hvor eskene og flaskene passer best. Det er litt ekstra morsomt hvis du snubler i dem hele tiden. Julepynt på 1,2,3! Lykke til!

Det må være lov å si at å bruke tre timer på å få kjøpt pappesker er forsvarlig bruk av tid

2009-12-03T23:45:00.000+01:00

Å flytte er ingen spøk. I dag har vært en lang og tung, men allikevel trivelig dag i flyttingens tegn. Jeg har mannet meg opp i flere dager for å gå opp på loftet og hente flytteeskene. Ikke fordi jeg gruer meg så fælt til å pakke, men fordi det ser ut som et sted en massemorder kunne tenke seg å være. Når jeg kom joggende opp med skyhøy puls og frynsete nerver viste det seg at Den vaktmester har spilt meg et siste lite puss. De var ikke der lenger. Han har bestemt seg for at flytteesker må kastes, mens gamle møbler og ødelagte ovner får stå. Jeg hadde giret meg opp til ingen nytte. Etter en telefon til min samboerske to be, ble det klart at jeg heldigvis slapp å skaffe nye på egenhånd.

Vi startet lett med en tur til megleren for å hente nøklene til den nye kåken. Det var ingen sak, selv om om det lukter tannlege der. Å ha tannlegelukt i kontorlokalene er kritikkverdig når tannlegekontoret er mange etasjer under. Etter å ha fått hentet ut de lenge etterlengtede nøklene var det duket for kjøring av Ikea-buss, en av mine favoritthobbyer. Det beste med Ikea-bussen er at folk er helt desperate og danner en liten vegg så folk som har handlet ting på Ikea, og drasser på store poser, ikke kommer seg ut. Det er lett å sette pris på. Vel framme på Ikea bestemte vi oss for å gjøre det pensjonist-style. Vi ruslet gjennom hele butikken, prøvesatt stoler, testet senger, fant ønsket antall pappesker, slepte dem ned til kassen, stod en god halvtime i kø, og rundtet det hele av med en bedre laksemiddag i restauranten. Vi rotet oss bort på vei ut, og spilte dumme som brød når vi gikk ut der det stod "ingen utgang". Når vi mistet bussen hjem, etter å ha buksert alle de flatpakkede eskene ut i kulden, tok vi det med den største ro, og koste oss med en kaffe i sitteområdet som ikke har stoler. La det være liten tvil om at vi kommer til å bli gode til å kjøre på tur og spise karbonadesmørbrød når vi går av med pensjon.

Etter å endelig få sett den nye leiligheten, som forøvrig er helt topp, og gjennomført full sjekk av kraner og pakninger og alt annet som bør sjekkes og dokumenteres er jeg i gang med pakkingen. Jeg har utviklet et hullesystem som gjør at jeg kan ta hull med en to-hulls hullemaskin til permer som krever fire hull. Vi snakker avansert hullemaskinvirksomhet og orden i sysakene. Det som er så sykt bra med å pakke i den bittelille kåken er at det ikke egentlig er plass til pappeskene, og at jeg misforstod forklaringen på hvordan man skal sette dem sammen. Etter å ha bannet over feilproduksjon og klippet og modifisert, innså jeg at det bare er jeg som er litt tett.

Flyttesen!

2009-11-30T22:44:00.002+01:00

Der skal flyttes! Det er trist for både dere og Den vaktmester. Men bra for meg. Og det er tross alt det viktigste for meg, selv om jeg føler en viss forpliktelse ovenfor dere, mine kjære lesere. Men fortvil ikke. De virkelig gode historiene skal fortsette å komme. Jeg må bare oppdrive dem på annet og litt mindre leilighetsrelatert vis. Jeg skal flytte sammen med Iselin, og det blir stas og fint, selv om vi forplikter oss til å vise forsiktighet ved bruk av heisen, og ikke ha musikkøvelser på helligdager eller etter klokken 8. I tillegg er vi nødt til å si i fra i god tid til innehaverene av tilstøtende leiligheter hvis det skal musiseres eller holdes festligheter etter klokken 23. Det skal vi klare.

Fra virkeligheten

2009-11-26T18:16:00.003+01:00

- Går det bra på skolen og sånn eller?
- Jada! Helt knall! Slitsomt, men bra.
- Så bra da! Mye å gjøre?
- Ja, veldig. Men det er verdt det. Mye flinke folk og morsomme oppgaver. Bedre enn å sitte å lese. Så deeet..
- Ja, så fint. Blitt kjent med mye bra folk og sånn da eller?
- Åja, massevis. Topp folk!
- Mye festing eller?
- Jada. Mer enn nok.
- Åkei.. det er jo bra daaa...
- Jadaaa...... så deeeeet..
- ................ for det ser ikke sånn ut på facebook......
- Hm?
- Det ser ikke ut som du har det så kult på facebook
- Øh.. neivel..
- Nei, du har ikke lagt ut noen bilder og sånn..
- Neeei, jeg har jo ikke det. Er ikke så god til å ta med kameraet..
- Du burde legge ut noen bilder. Jeg legger ut bilder av alt jeg!

For en stund tilbake fikk jeg mitt pass påskrevet. Det er tydeligvis ingen som tror jeg har det noe bra. Jeg liker å tro at min aktivitet i diverse sosial medier ikke sier noe om livet mitt. Så feil kan man ta. Det kreves bevis. Sånn har det visst blitt. Internett ass.

Til ettertanke

2009-11-23T00:02:00.002+01:00

Tilleggstips: Ikke tygg 350 tyggis på en time. Du kommer til å gulpe.

Feilsøk

2009-11-19T00:21:00.003+01:00

Det er alltid moro å finne ut hva folk har søkt på, for så å havne på tøysebloggen min ved en feil. Dette er mine favoritter:
Bartekopp (utrolig mange som søker på det)
etravagansa.com
naboer har fest
dritt om svensker
kjekke svensker
mat i bursdag til 14åring
tøff i pysjamas analyse

Fantastisk! Man kan på mange måter si at dette er kjernen i min blogg, så det er godt å se at jeg treffer de jeg skal.

Dagens dilemma

2009-11-18T23:24:00.003+01:00

Ville du:
Blitt lam fra livet og ned og være like smart som du er i dag
ELLER
Vært litt dummere, beholde førligheten i hele kroppen og spist rekeost til alle måltider?

KJØR DEBATT!

Til salgs

2009-11-18T23:08:00.003+01:00

Godt brukt sort MacBook uten batteri selges til høystbydende. Den har flott personlighet, og er sjarmerende egenrådig og sta. Den er svært praktisk, og slår seg av selv når den blir sliten. Litt kjeling, klapping, bønn og dyp fortvilelse må regnes med når den skal startes opp. Gir etter og durer i gang 9 av 10 ganger. Spektakulær lyd i viften. Lader som er ferdig gnagd av kanin og fingermerker følger med, og gir den et personlig touch. Interessenter bes melde sin interesse via brevdue eller på vintage-mac-with-a-great-personality@kristiansen-tele-og-data.eu

Jakten på den forsvunnede postkasse - Et eventyr

2009-11-18T21:44:00.011+01:00

Det flotteste med å bo i den leiligheten jeg bor i er at både bygget og alle involverte aldri slutter å overraske. Jeg får hele tiden små utfordringer og mysterier som spriter opp hverdagen. Når jeg kom hjem fra skolen i går snakket jeg i telefonen mens jeg gikk, slik opptatte kvinner med ting på gang bør gjøre. I multitaskingens navn tenkte jeg at jeg at jeg skulle hente posten når jeg først var nede i oppgangen og snakket i telefonen. Det er utvilsomt god planlegging. Å hente posten før man går opp til fjerdeetasje, i stedet for å ga alle trappene opp, og så ned igjen, er fornuftig å gjøre. Mens jeg snakket i telefonen og prøvde å forklare en eller annen dårlig og litt for infløkt idè om hvorfor er det er lurt å kjøpe seg en hamburger, utover at det smaker digg, fisket jeg fram nøklene fra det lille rommet i vesken, som jeg bruker til å ha nøklene i fordi det er lurt å ha nøklene et sted det er lett å få tak i dem. Når jeg løftet blikket var det til min store overraskelse ikke de samme postkassene som når jeg gikk hjemmefra. Det var en ny farge på dem. "Åjavel" tenkte jeg, og prøvde nøkkelen i kassen som hang der min pleide å henge, samtidig som jeg skulle holde samtalen i gang. Den passet ikke. Jeg ble grepet av panikk. Hvor er postkassen min? Har jeg ingen postkasse lenger? Og hvor har posten som var i den gamle kassen min havnet hen?

Rekonstruksjonfoto:
Min reaksjon når jeg oppdaget at postkassen var borte. (Siden jeg var for oppskjørtet til å dokumentere mine egne følelser tillater jeg meg en photobooth-rekonstruksjon)

Selv om jeg er en relativt god multitasker hadde jeg store problemer med å føre en samtale og skjønne hva som hadde skjedd med postkassen min på en gang. Etter å ha gått gjennom alle postkassene og bidratt med "hm... mhm.. ja.. øøøh" i den pågående samtalen fant jeg til slutt en kasse med mitt leilighetsnummer på. "Åjavel", tenkte jeg. "Denne må tilhøre meg. Og det er post i den". Men nøkkelen passet ikke. Igjen ble jeg grepet av panikk. Hvordan i all verden skal jeg få tak i posten min? Og hvor er nøkkelen som passer til denne kassen? Tror de jeg har flyttet allerede, og har glemt å gi meg ny nøkkel? Eller er dette straffen for å si opp? Er dette en tanke om at du enten er med oss eller mot oss, og hvis du sier opp så får du faen ikke postkasse, vi skal faen meg skru ned hele dritten og gjemme den?

Rekonstruksjonsfoto:
Min reaksjon når jeg oppdaget at nøkkelen ikke passet

Mens samtalepartneren min var i full gang med å formulere et svar på om ideen hadde noe for seg eller rett og slett stinket, måtte jeg avbryte med "Postkassen min er borte!".
Utdrag fra samtalen:
- den linken der tror jeg kan være lur.. men hva om dere
- Postkassen min er borte!
- Hæ?
- Postkassen min er borte!
- Er den borte?
-Ja, det henger en annen postkasse her!
-Øh.. javel.. det var jo rart.
- Ja! Hvor faen er posten min?
- Eh..

Når jeg hadde fått samtalen inn på riktig spor igjen, lagt postkassemysteriet bak meg, fått min daglige trim opp trappene, slått meg til ro med at posten kan vente, den skal riktignok fram, men den kan vente, og fått låst meg trygt inn i leiligheten, oppdaget jeg en nøkkel på gulvet. Innerst inne i gangen lå en bitteliten nøkkel og var svaret på alle min bekymringer. "AHA!" tenkte jeg. "EUREKA! Det er DETTE som er postkassenøkkelen!" Vår gode venn, Den Vaktmester, hadde låst seg inn hos meg og lagt den der.
Rekonstruksjonsfoto: Min reaksjon når jeg fant nøkkelen

Tusen takk, Den Vaktmester, for at du gjør min ellers så grå hverdag til et spennende eventyr. Du holder meg våken, på allerten, på tå hev! Å hente posten trenger ikke å være kjedelig. Det kan være et mysterie, en skattejakt, en opplevelse. Jeg får lov å være selveste Frøken Detektiv!
I gave skal du få din helt egen payoff, helt gratis, klekket ut av min fantastiske markedsføringshjerne i Karoline&Karolines Idéklekkeri - Norges ledende leverandør av kvalitetspayoffs:
Den Vaktmester - Din leverandør av fart og spenning i hverdagen (I trygge omgivelser)
Værsågod!

For å understreke gleden ytterligere:
Ilustrasjonsfoto: Min positive reaksjon på postkasseevntyret

PS! Når vi først er inne på hverdagslige ting som kan bli en opplevelse vil jeg anbefale dere å se en film om printing på Westerdals School of communication, som har blitt til et 40 minutters eventyr. Hysterisk morsomt. Trykk her! Det er verdt det.

Hei mamma!

2009-11-18T21:43:00.002+01:00

Nå har jeg begynt å skrive igjen, og sluttet å poste "de derre videosnuttene" du ikke gidder å se. Jeg gjør som morra mi sier!

2009-11-03T23:34:00.000+01:00

Noe ta det nest moroæaste jeg har sett på en stønn

2009-11-02T00:05:00.004+01:00

Jeg holder det jeg lover. SNL er moro dere. Åjada.

En liten hilsen til alle de som lager egne morsomme versjoner av alle youtubesnutter jeg har brukt tre kvarter på å få loadet med mitt mobile bredbånd, så jeg blir sittende med skjegget i knapphullet, og må loade en ny film i tre nye kvarter:
Hvis dere ikke kutter ut dreper jeg dere!

Det moroæste jeg har sett på en stønn

2009-11-01T23:07:00.004+01:00

Siden jeg får dagene til å gå med youtubeklipp kommer jeg til å pepre dere med det i tiden som kommer. Dette er noe av det morsomste jeg har sett på en stund. Jeg lo, høyt, hest og rungende. Lenge. Og vel. Hvis du ikke ler er du en dust med dårlig humor. Neida. (Jo)

Jeg er tilbake! Hipp hurra!

2009-11-01T22:48:00.002+01:00

Med både svineinfluensa og mobilt bredbånd i boks er det på tide å blogge igjen!
"Å javel?" tenker du kanskje, "du har vel allerede hatt svineinfluensa, din løgner?". Tydeligvis ikke. Den sinte damen jeg snakket med i sommer bare antok at det var det jeg hadde. Det var det antakeligvis ikke, men denne gangen har jeg fått det. Og jeg har fått det med stil. Jeg ryker på åttende dagen i isolat, og flere skal det bli. Når man ikke har sett folk på åtte dager finnes det ingen annen løsning ennå blogge og ringe rundt og plage folk.
I tillegg til spørsmålet om dette med svineinfluensa to ganger er det et par spørsmål til jeg bør svare på;
1. "Mobilt bredbånd? Jøss? Erru på nett?"
Visst faen. Verdens snilleste pappa syntes så synd på meg at han løp ut, midt på dagen, mens han var på jobb, kjøpte mobilt brenbånd til meg og sendte det i posten. I tillegg har verdens snilleste mamma satt over sykepenger til meg, så jeg har et dvd og kos-og-hygge-budsjett. Makan til kremforeldre skal du lete lenge etter.
2. "Hvordan er det å ha svineinfluensa?"
Det suger. Man blir skikkelig, skikkelig sjuk.
3. "Kommer alle framtidige blogginnlegg til å være sutring og piping om svineinfluensa?"
Nei. Dette blir det siste.
4. Har du noen lesere lenger?
Nei, det har jeg vanskelig for å tro.

Enestående

2009-09-05T16:28:00.001+02:00

Som vanlig er jeg sist ute med å poste det alle allerede har sett. Men dette er så enestående at jeg ikke kan la det passere i stillhet.

Ord jeg setter pris på

2009-09-02T10:13:00.005+02:00

Jeg setter pris på å kombinere navn på dyr med labb og fot, som ikke stemmer overens med den enden på beinet de faktisk har. Broren min setter også stor pris på det, og det er en av mange grunner til at jeg setter pris på ham. Noen gode eksempler er:

Hønelabb

Hønefot

Bukkelabb

Bukkefot

Kaninfot

Det er egentlig morsomst med høne og bukk. Hysterisk.

I går fikk jeg så lyst til å si hønelabb at jeg måtte ringe Øyvind.

Over: Øyvind og bukken. (Bukkelabb. Ah-ha-ha)

Mitt liv som 90åring

2009-09-02T10:11:00.002+02:00

Vanligvis prøver jeg å ikke være så mye i leiligheten. Først og fremst fordi det er kjedelig. Jeg pleier å gjøre ting som vanlige folk gjør, sammen med andre vanlige folk, som jeg ofte kaller venner. Men i går var en "sånn" dag. Og med en "sånn" dag mener jeg en av de dagene man setter seg på sofaen og blir sittende der til man legger seg. Jeg duppet av til en DVD, og når jeg våknet igjen var jeg 90 år. "Deilig med en liten middagslur" , tenkte jeg og skrudde av teven, satt på radioen og la kabal. Så tok jeg fram strikketøyet og strikket i fire timer, mens jeg drakk kaffe. Jeg har antakeligvis autistiske tendenser, for når jeg gjør noe henger jeg meg helt opp og mister alle begreper om tid. Spesielt når jeg skriver og tegner, eller andre ting som krever konsentrasjon, men også på enklere ting, som strikking, sudoku, kabal, 123-spill og lignende tidsfordriv. Jeg klarer ikke legge det fra meg. Det eneste som skilte meg fra en 90 år gammel dame i går, var at jeg ikke er en like habil strikker. Jeg hadde kommet halvveis i et finfint rødt og blått skjerf når det skjærte seg helt. Jeg hadde klart å bytte om pinnene og strikket feil vei. Det ville aldri en 90åring gjort, med mindre hun begynner å bli dement. I et forsøk på å rette det opp mistet jeg alt sammen av pinnen, og endte opp med å rekke opp hele dritten i ren frustrasjon. Jeg tok meg faen på at dette skal det bli skjerf av, koste hva det koste vil, så jeg begynte på et beige et. Etter fire timers arbeid hadde jeg vondt i ryggen, vondt i skuldrene, vondt i hendene og var svimmel, og alt jeg har å vise fram er en 5 cm lang begynnelse på et skjerf det sannsynligvis aldri blir noe av.

Kjøtt i trappen

2009-09-01T12:07:00.004+02:00

Når jeg kom ut døren på morgenen i dag, trøtt og jævlig, ble jeg møtt av en pakke koteletter og en svinefilet. Det luktet ikke godt. Man skal kanskje være forsiktig med å blogge om naboene. Plutselig dumper de over bloggen, og så viser det seg at de er sjefen min. Men jeg lar det stå til. Åpne søpleposer er en ting. Men kjøtt? Rett på trappa?

En oppdatering for dere som ikke ser meg hver dag, og lurer på hva jeg driver med. (Ikke punktvis)

2009-08-31T14:20:00.003+02:00

Det må være lov å å si at det har vært stille fra denne kanten i det siste, og at det kanskje skal bli en slutt på det. Eller kanskje ikke. Jeg har fortsatt ikke nett i go'kåken min, men heldigvis går jeg på skolen, slik at jeg får gjort unna den viktigste surfingen. Jeg har sparket i gang semesteret med brask, bram og lånekassenproblemer, som seg hør og bør. Lånekassen slutter aldri å bli overrasket over alle studentene som søker om lån samtidig, høst etter høst, og jeg slutter aldri å bli overrasket over at Lånekassen blir overrasket. Ellers kan jeg melde fra om at vi holder på med markedskommunikasjon på skolen, og at jeg og resten av gjengen i grønn basegruppe 1 skal lage en strategi som får folk til å stemme SV de neste to ukene.

Ukens gladnyhet er nødt til å bli at Isse endelig er på plass i Oslo. Det betyr at jeg har gått fra å være en av mange Haldensere i Oslo, til å bli en av flere Haldensere i Oslo som kjenner en annen Haldenser. Lurer du på om vi har gått tur denne uken kan du finne svaret på bloggen hennes.

Til slutt vil jeg runde av med en hilsen til den som stakk av med jakken min på lørdag:

Se til helvette å levere den tilbake, din kødd! Hvis du ikke leverer den tilbake håper jeg det regner på deg hver gang du bruker den, slik at du alltid ser våt og pjuskete ut, og ikke får noen glede av den usedvanlig lekre jakken jeg brukte mitt surt oppsparte studielån på.

Alt er vel

2009-08-17T22:09:00.001+02:00

Jeg er frisk. Øya er vel overstått. Det var gørgøy. Jeg er på plass i Oslo igjen. I morgen skal jeg klippe meg. Kanskje kort.

Kicking it swineflustyle

2009-08-04T13:55:00.008+02:00

Jeg har fått svineinfluensa. Selvfølgelig. Er det noe som går får jeg det, uten unntak. Immunforsvaret mitt er viden kjent for å være elendig, og nå har en eller annen elendig turist kommet og hostet på meg. Der har man takken for å vise fram gratis videofilmer i tide og utide, og underholde andres barn. I stedet for å nyte finværet og fridagene har jeg fått jeg anledning til å se alt som er av oppussingsprogrammer og hundeomplassering siden søndag. Let's build that house! Yeeeeah!!

Jeg må gå med munnbind når noen andre er hjemme. Det får meg til å føle meg mye sykere. Jeg prøvde å pynte opp med en sløyfe, men det hjalp ikke så veldig. Heldigvis får Kristine meg til å føle meg bedre med blogghilsner! Tusen takk søta!

Her er ullsokkene mine mens jeg ser på et program om damer som har lyst til å veie 450 kilo, og typene deres som mater dem så godt de kan, mens de setter på dem hundehalsbånd og selger bildene på nettet. Fikk det meg til å føle meg bedre? Både ja og nei. Begynte jeg å sette enda mer pris på hundeomplasseringsprogrammene og zoo vet på national geographic channel? Utvilsomt.

Det eneste som er bra med svineinfluensa er at alle andre også må gå med munnbind, og at jeg ikke får lov til å ta i maten. Derfor må Øyvind lage maten, mens han ser ut som han opererer.

Vi kan være enige om 7 ting

2009-07-30T08:44:00.004+02:00

Det er ikke ofte vi er enige, alle sammen på en gang. Men i dag tror jeg det kan være bred enighet om at:
1. Det regner
2. Det er ikke noe vi kan gjøre med det
3. Å starte dagen med en sint danske som er skikkelig sugen på rosinboller er ikke spesielt behagelig.
4. At dansker egentlig skal være tykkfalne, ødrikkende, hyggelige middelalderende menn som slapper av uansett
5. Det er de ikke
6. Jeg fortjener en ferie i Italia
7. Det får jeg ikke

Bartekoppen!

2009-07-29T17:42:00.006+02:00

Behold, good sirs! My very first, and brand new Bartekopp!

Ilustrasjonsfoto 1

Illustrasjonsfoto 2

I anledning en av mine to fridager denne uken tok jeg turen opp til hytta, for å nyte solen som glimtvis tittet fram bak en sky, og lufte meg i den stive kulingen. På vei opp stakk jeg innom husfliden på Strømsfoss, som også selger antikviteter og snurrepiperier, og der fant jeg, gjemt mellom stygge vaser og selfiguerer, intet annet enn en Bartekopp til den nette sum av 20 norske, blankpolerte kroner. For et funn! Det eneste aberet med bartekoppen er at den bare er en halv bartekopp. (Se illustrasjonsfoto 2) Selv om jeg ikke kan drikke kaffe av den med barten fram, lar jeg ikke det ødelegge gleden nevneverdig, selv om det kan se litt sånn ut på illustrasjonsfoto 2. Jeg har tenkt til å dyrke kasje i den og sette den i vinduet, slik at den blir en bartekopp med kasjehår. Vet noen av dere hvor jeg kan finne hele bartekopper? Ta kontakt! Jeg er interessert i så mange kopper med mustasjer som mulig.

Dagens stilleben

2009-07-24T22:24:00.000+02:00

Alladin kino, en tilbakemelding

2009-07-20T10:42:00.004+02:00

I går var jeg med Ida og Benjamin på kino for å se Harry Potter and the half blood prince. Det var en todelt opplevelse. Det er ikke fordi det er noe galt med Ida og Benjamin, eller filmen, men fordi det er noe galt med Halden kino. Vi kan dele opplevelsen inn i to kategorier, positivt og negativt. La oss endelig begynne med det positive, siden jeg prøver å holde en positiv profil.

Positivt:
1. Ida og Benjamin er topp selskap.
2. Jeg er litt Harry Potter fan. Jeg liker bøkene veldig godt, og setter pris på filmene. Jeg er riktignok ikke så stor fan at jeg er med i noen som helst form for fanklubb, eller har anskaffet meg noe Potter-merch, men jeg gleder meg alltid til å se filmene.

Negativt:
1. Halden kino suger
2. Det er 40 grader i salen
3. De har ikke aircondiotion
4. Det er mange idioter der
5. Stolene er vonde

Til de andre som var der:
Når man går på kino og er over 7 år kan det være greit å huske på at man:
1. Ikke skal snakke under filmen
2. Ikke skal melde fra hver gang man har forstått et poeng, lenge etter alle andre.
3. Ikke skal si "Åååja! Jaaaja" og nikke anerkjennene når man husker et frampek som har vært tidligere i filmen, og drar parallellen.
4. Ikke skal benytte begge armlenene. Det er beregnet et per person. Er du tvil; ikke benytt noen i det hele tatt.
4. Ikke skal være mer opptatt av å spise godteri enn å se filmen
5. Forsøke å unngå å slurpe, gnafse, tafse, krafse og smatte, så langt det er mulig.
6. Bør unngå å si: "Fyyyy faen! Det er den dårligste filmen jeg har sett ass. Ingenting slår Van the Man ass! WÅHÅHÅHÅ!

Øvrige kommentarer:
Neste gang drar jeg til Fredrikstad.

Badstøblogg

2009-07-12T17:05:00.005+02:00

Og nå, mine damer og herrer, er vi direkte inne fra Badstøferja! Det er dette man kaller dedikert blogging. Vi er på vei til sørlandet. Hells yeah!

Kiirfliirs bokbad

2009-07-11T18:55:00.006+02:00

Det er kanskje drøyt å begynne å bable om Leo Tolstoj på en blogg som denne, og noen av dere tenker kanskje "fri og bevare meg vel". Men la dere ikke skremme, kjære blogglesere, dette er intet annet enn en anbefaling. Jeg kan selvfølgelig ikke love at mine anbefalinger er helt til å stole på, jeg har jo ikke akkurat peiling. Men jeg holder i hvertfall på å lese Anna Karenina. En av fordelene med sommer er at man får tid til å lese bøker, både ute og inne, og for en bok, mine damer og herrer. For en enestående bok. Jeg sitter bare og venter på at en russisk fyrste skal komme og be om min hånd.Dere burde lese den. Det finnes bare fordeler med det:
1. Du får lest en bra bok
2. Du kan skryte av at du leser Leo Tolstoj, hvis du er av typen som liker å skryte av sånt.
3. Bestemoren min blir fornøyd med dere. Hun synes også den er topp.

I tillegg til de som tenker "fri og bevare meg vel", eller kanskje bare "herregud", finnes det helt sikkert også noen som tenker "velkommen etter". Hjertelig takk skal dere ha.
Jeg hadde egentlig tenkt til å illustrere dette innlegget med et bilde av meg selv i et badekar fylt med bøker. Jeg er selvfølgelig alt for lat til å bære alle bøkene inn på badet, for deretter å skru opp stativet og fyre løs med selvutløseren. Men skulle dette vise seg å bli en ny spalte, noe det helt sikkert ikke blir, skal jeg ta meg bryet med å gjøre det. Jeg regner med det er noe dere hadde satt umåtelig stor pris på.

Formel 1 - Del 2, de aller tøffeste bilene

2009-07-10T20:23:00.013+02:00

Etter å ha tatt pulse på Anderstorp var det duket for en rajamäki racing experience.

Det ble kjørt formel lotus for å varme opp litt.

Øyvind kjørte.

Pappa kjørte.

Drittøffe, dritraske og dritdyre biler. It's formel 1, BITSJ!

Alle knappene måtte sjekkes ut.

Øyvind var litt betenkt.

Pappa var dritnervøs.

Øyvind og Sato, to sider av samme sak.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur, og at biler som går fort er tøft!

Formel 1 - Del 1, Den lange veien

2009-07-10T17:13:00.013+02:00

Endelig kommer det lenge etterlengtede formel 1-innlegget! Til og med i to deler! Dette er første del av fotostoryen, og omfatter turen ned.

På veien ned måtte vi stå i kø i en times tid fordi en trailer hadde kjørt over en personbil. Det var ikke noe særlig. Jeg hadde på sandaler.

Øyvind holdt på å gi opp allerede ved Knäm, og vurderte å ta bussen hjem.

Men han holdt ut, hele veien til den femstjernes familierestauranten Västbogrillen, der vi nøt noen bedre burgers og kjøttboller med lingon. Nydelig mat i naturskjønne omgivelser, og topp service.

Etterpå gikk vi på kaffebaren Preem, og nøt en kaffe, type sort oppvaskvann. Preem har et bredt utvalg av potetelgull, billige DVDs, bensin og snus.

Da vi kom fram gikk jeg og Øyvind ut og tok pulsen på Anderstorp. Det skulle være konsert, stemningen var topp, til og ta og føle på, og Øyvind hadde skikkelig lyst til å gå. Desverre var det ingen ledige billetter.

Derfor var Øyvind så lei seg at han vurderte å ta bussen hjem igjen.

I Anderstorp har de en kirke per innbygger. I dette bildet kan du se to!

I neste innlegg: bilene vi har ventet på!

Jævla skurkete, helvettes NRK

2009-07-10T09:21:00.007+02:00

Som mange av dere sikkert vet, fordi jeg har tutet ørene deres fulle av "Gårdeieren min er en skurk"-prat, har jeg verken mottatt tv-signaler, internett eller radio det siste halvet året. Jeg har avbestilt alle slags mottakerapparater, og har en totalt signalfri leilighet. Allikevel fikk jeg faktura fra NRK. De synes jeg skal betale dem 1167 blanke kroner for å ikke se på TV. Jeg hadde nemlig ikke lest det med liten skrift på lisenslappen jeg fikk av den stusselige fyren som banket på døren min en gang for lenge siden og lurte på om jeg hadde TV. Når fakturaen kom i posten tenkte jeg at hvis jeg bare ringer lisensavdeligen og forteller dem at gårdeieren min har sørget for at jeg ikke kan ha TV sier de at "den er god, du skal selvfølgelig ikke betale for noe du ikke får". I stedet sa den begredelige lisensdama:

- Æ beklaaaageeee... men hvis du ikkje har sendt oss brææææv før den nye terminen må du nok betaaaal.
- Må jeg betale over tusen kroner for å ikke se på TV? Jeg har jo ikke hatt TV på et halvt år. Hele gården er uten signaler.
- Du må nok betaaaal ja. Hvis du ikkje vil betal næste termin må du send et brææææææv.
- Det føles litt urettferdig å betale så mye penger for ingenting.
- Javæl..
- Så jeg kan ikke si opp når jeg vil? Hvis jeg sier nå at jeg ikke har signaler, så må jeg betale for det?
- Jaaa, du måtte ha sendt bræææv før første juli.
- Så det er ingen vei utenom?
- Nei
- Selv om det ikke er så lenge siden første juli en gang?
- Nei, du må nok betaaaal.

For en jævla begredelig nordlending, og for et skurkete opplegg. Det er for drøyt å tyne lutfattige studenter for tusenvis av kroner, fordi de ikke leste det som stod med punktstørrelse 4 og en halv helt nederst i hjørnet. Hadde jeg mottatt signaler skulle jeg betalt med glede. Jeg skulle betalt min lisens med et smil om munnen, akkurat som jeg gliser fårete når jeg betaler min skatt. Men når jeg ikke har TV, og må punge ut kroner jeg har jobbet bort sommerferien min for å skaffe, betaler jeg med et sikksakksmil om munnen. Det er for drøyt. Og fra nå av, kjære NRK-lisens-nordlending, skal jeg sende deg regninger på ting du ikke får. Jeg skal finne ut hvor du bor, og sende deg regninger, med et bittelite følgebrev der det står at du kan ringe meg mellom 12 og 12 på tirsdager og fredager hvis det er noe. Og hver ganger du prøver å ringe skal stemmen min si: "Velkommen til Kristiansens Rikskringkastings lisensavdelingen. Åpningstidene er mellom 12 og 12 på tirsdager og fredager før jonsok." Og når du endelig treffer riktig og kommer igjennom til et levende menneske skal jeg si: "æææ beeeklageeee.. Men hvis du ikkje sende et bræææv te mi hæmmelige adresse i indre troms et halvt år i førrveien, så må du nok betaaaal. Æ komme te å sende dæ fakturas te du finn ut korr den adressen eeeee. Du kan bare si opp hvis æ mottar bræææævet den trættende oktober. Hvis æ ikkje får det den trættende må du betal ei termin teee! Løkke tell!!"

Til og med Gets kundeservice har mer entusiastiske medarbeidere, og er enklere å forholde seg til. Når jeg ringte dem sa de "Javel, javel! Da sender du bare tilbake mottakeren, også sletter vi fakturaen. Alt i orden". Tenk litt på det NRK. Get går dere en høy gang. Til og med Air France har bedre kundeservice enn dere. Suck on that!

Another day, another girl

2009-07-10T09:19:00.002+02:00

- Well hello! Another day, another girl! I want to pay!
Tusen takk, kjære engelskmann, for at du fikk meg til å føle meg spesiell!

Jeg har vært på ferie uten internett, og når jeg kom hjem var det fankern meg ikke internett der heller. Men det skal komme et innlegg med tøffe biler, jeg lover.

Arrested Development

2009-06-21T10:29:00.006+02:00

Dette blir kanskje som å si at man synes at Pulp Fiction er en helt rå film, jeg vet ikke, jeg har ikke helt oversikt, men det driter jeg i. Jeg har lyst til å nevne Arrested Development. Jeg fikk nemlig alle tre sesongene på DVD til min gebursdag. Jeg hadde sett en del fra før, men nå kan jeg se alt, i topp kvalitet, i riktig rekkefølge, med ekstramateriale. Og er det noe jeg elsker er det ekstramateriale. Dette er ikke ironi, eller spøk, eller gjøn, eller noe annet tøys for den saks skyld. Jeg elsker faktisk ekstramateriale, nesten uansett om jeg liker filmen/serien eller ikke.

Arrested Development er en av De Aller Beste TV-seriene. La det være sagt, en gang for alle. Det er en av mine absolutte favoritter. Jeg er ikke en sånn person som blir kjempefan av noe, og vet alt om alle involverte, men dette er det nærmeste jeg kommer. Jeg vil gifte meg med Arrested, og få masse små kvalitetstvserie-barn med den. Kjære Gud; hvis jeg noen sinne får til å skrive noe så genialt skal jeg aldri be om noe mer, være sur, eller lei. Jeg skal aldri klage over regn, eller mygg, eller dårlig rygg, eller gikta, eller jobben.

Mitt tips til dere som ikke har sett den enda: Se den, ellers er det verst for deg! Er dette en trussel? Kanskje.